| Logo
Anmeldelse av Det tredje øyet - Tv-serie (2014)
Tv-serie: Det tredje øyet (2014)
Kategori: Kriminal
Land: Norge
Regi: Gunnar Vikene
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2014-02-24 | TV-premiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| TV2 | TV-Kanal |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2016-05-02] - Det tredje Øyet - Sesong 2 av Pål



Anmeldelsen:

Det tredje øyet - Sesong 1 - Kommer seg kraftig underveis

Publisert: [ 2. April 2014 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Viggo er en drivende dyktig etterforsker som klarer å se sammenhenger mellom de minste detaljer. Det gjør ham til en svært ettertraktet mann hos politietaten. Men selv om hans små grå er svært oppservant, har han selv blitt offer for det kriminelle mareritt. Hans datter forsvinner og det fører til at Viggos liv, som gikk på skinner, med en flott kone og en lykkelig familie, oppløses. Han fortsetter imidlertid i politiet og øser ut av sin ekspertise, men på innsiden er han ikke like sterk. Han sover dårlig om natten og klarer aldri å la være å tenke på den forsvunnede datteren sin...

Anmeldelse:

Datteren forsvinner
Serien åpner i full lykke med at pappa Viggo har hagefest og leker gjemsel med sin datter. Viggo feirer at han han er blitt førstebetjent. Han har samlet nærmeste familie og kolleger i hagen for en sammenkomst. Etter en tale foreslår Viggo at de skal gå å bade. Han skal bare kjøpe is først og sykler med sin datter til butikken. På veien sovner hun og han lar henne sove i sitt sykkeltelt mens han går inn og handler. Minutter senere går han ut av butikken igjen og finner sykkelen sin. Han ser at bamsen ligger ved siden av sykkelen og at sykkelteltet er tomt. Marerittet er et faktum. Datteren Kristina er sporløst forsvunnet.

Fortvilet etterforsker
Viggo går fortvilet på døren til et vitne i saken og trakasserer ham. Siden Viggo er inhabil i saken, får han heller ikke lov å jobbe med saken, men det faller svært vanskelig for den fortvilede familiefaren Viggo. Fire og et halvt år senere ser vi at savnet etter datteren tærer på Viggo. Forsvinningen har ført til at ekteskapet har havarert. Viggo vil ikke akseptere at datteren mest sannsynlig er død. Det Viggo egentlig skal jobbe med er saken om den forsvunnede venstrelederen Gerd Nystad. Hennes politiske rådgiver Petter Lande er den eneste som har sett henne før hun forlot stortinget.

En rekke kjente navn på rollelisten
Kyrre Haugen Sydness spiller hovedrollen her og dette er det største jeg har sett ham i så langt. Jeg har ikke vært så glad i Kyrre fra hans tidligere roller, men her passer han faktisk ganske greit inn. Ida Elise Broch har jeg jo sett briljere før og viser hun nok en gang at det faller henne naturlig å spille en ung etterforsker. Hun tilfører karakter til rollen. I andre roller treffer vi kjente skuespillere som Ingar Helge Gimle, Trine Wiggen og Endre Hellestveit som en del av gjengen. I tillegg finner vi en rekke solide fjes som kler alle birollene som eksempelvis Charlotte Frogner, Bjørn Skagestad, Nils Ole Oftebro, Anna Bache-Wiig og Trond Brænne.

Meningen med serien
Første episode er veldig handlingsmettet. Det skjer utrolig mye i løpet av kort tid. Det er mange navn og personer å holde rede på her. Sakte men sikkert pensler man inn på hva denne serien egentlig handler om. I begynnelsen er man litt usikker på hva som er relevant og ikke. Har forsvinningen av Viggos datter noe med forsvinningen av vestreleder Gerd Nystad? Er det en intrikat helhet over dette kriminaldramaet? Det begynner i alle fall meget lovende og svarene får man mer og mer etter hvert. Det virker som om man får beskrevet personligheten til Viggo gjennom sakene han er med på å løse.

Bra flyt i serien
Etter hvert som man ser flere og flere episoder finner man ut at det er en bra flyt i serien. Man hungrer hele veien etter å tilbringe mer tid med Viggo og politikollegaene. De to første episodene er ganske oppslukende, men så får serien seg en liten knekk i episode 3. Jeg er ikke så glad i reine tilfeldigheter i terrenget til det alternative. Episode tre begynner med at en advokat leverer inn en anmeldelse fordi hun tror at hennes mor er drept ut i fra en følelse hun og at klokken hennes stoppet på samme tid som dødstidspunktet til moren.

Mange saker å løse underveis
Hver episode får vi en ny sak samtidig som Viggo leiter etter spor etter hva som skjedde med hans datter. Sakene er passe små og i løpet av 45 minutter får man løsninger på hver mordgåte. Noen ganger kommer løsningene litt for lett og det er er lett å gjette seg til hvem som kan være innblandet da det alltid er en av de som er litt profilert i episoden. Man får en liten oppsummering av det som har skjedd helt i begynnelsen av episoden, og det gjør at dette er lett å hoppe inn i serien også om man ikke har gått glipp av de første episodene. Det er litt som i BBC-serien Luther at det er ikke alle sakene som er like gode, men helheten gjør at det blir verdt å se serien alene for.

God norsk krim
Regien er bra utført. Alt ser veldig bra ut. Presentasjonen er proff utført. Det er en fin helhet i serien og man viser at TV2 også kan lage god krim. Vi får også servert noen stilige drømmesekvenser. Det er bra med alvor i denne serien og man har klart å gjøre dette til noe helt annet enn eksempelvis Varg Veum som var noe karikert til tider. Dette er noe helt annerledes enn TV3s forsøk på krim med Spesialenheten i 2011, selv om det fremstår i omtrent det samme landskapet, bare mer realistiske og med litt mindre amerikansk populistisk fremtoning.

Sårt drama
Det er en sammenhengende historie der vi følger etterforskernes bedrifter og livet til Viggo i episode etter episode. Viggo er nesten helt gått i oppløsning og lever i en boble der alt som betyr noe er å finne ut av hva som skjedde med sin datter. Han får jobbe på politistasjonen på nåde, fordi de andre kollegene synes synd på ham. Han er jo en utrolig skarp etterforsker, men bruker all sin fritid på å finne sin datter. Han klarer aldri å slippe sin kjære Christina fra tankene, og de rundt ham blir bekymret for ham fordi han er så ekstrem.

Spennende slutt
Slutten på episode 7 skrur opp spenningen i serien et par hakk og etter det pensler serien seg mer over på Christina-saken. Det viser seg at ting ikke var helt som de trodde. Viggo snur hver stein og anklagene går fra den ene til den andre. Spenningen er også til å ta og føle på og dette gir mye tilbake til serien. Jeg skal ikke avsløre hvordan det går mot slutten, men dette blir ganske så intrikat. Noen slutninger er noe søkt synes jeg, men i det store og det hele fungerte denne kriminalserien helt etter planen. De siste fire episodene er de klart mest spennende i serien og de andre episodene før det er grei og forteller noe om Viggos reise og hva han gjennomgår for å finne sin kjæreste datter. Man kunne jo klart å intensivert serien mer om man hadde skippet mye etterforskning underveis, men det gir også noe tilbake til serien at man får lengre tid med karakterene. Jeg ruller et sterkt terningkast fire for en serie som alt i alt leverer bedre og bedre underveis.