Det er gått en stund siden sist de to politietterforskerne, Viggo Lust og Mari Friis, møttes sist. Ved en tilfeldighet støter de på hverandre på et oppdrag. Hun jobber med å oppklare drap, imens han han har skiftet jobb og jobber nå med en stor narkotikasak i en annen avdeling i politiet. Og snart krysser deres veier og de begynner å jobbe sammen igjen. Politiet begynner å etterforske et mulig narkodrap og en sak som er mer intrikat enn de først aner...

Sesongen begynner litt merkelig, men ting blir forklart bedre etterhvert. Serien åpner med en scene der Viggo skyter sin kollega Mari Friis i et bygningskompleks. Hun ser ut til å dø. Med denne litt snodige starten, får vi i denne sesongen forhistorien til skuddet som treffer Mari fra Viggos hånd...

I forrige sesong av ‘Det tredje øyet’, var den superkompetente etterforskeren Viggo Lust besatt etter å finne spor og løse saken rundt hans datters forsvinning. Og til slutt i serien fikk vi løst krimgåten. Denne gangen er Viggo begynt å bli syk. Han plages av svimmelhet og blør kraftig neseblod. Viggo ser også for seg sin avdøde datter, Christina, i syner, som om hun varsler ham om ting han bør legge merke til. Viggo har nå funnet seg en ny sak som han også gir alt for å løse. Han føler han ikke kan gi seg, selv om det kan koste ham helsen.

Første sesong av ‘Det tredje øyet’ var en spesiell opplevelse. Det var en serie hvor ting var virkelig spennende og solid på sitt beste. I begynnelsen av andre sesong lurte jeg på om denne sesongen ville klare å interessere meg nok, men det gjør den virkelig. I mine øyne er dette faktisk skrudd til et knepp siden forrige sesong. Etter å ha sett sesong 1, lurte jeg på hva fortsettelsen skulle handle om, men serieskaperne har virkelig klart å foredle krimfølelsen fra første sesong. Vi følger en ny sak som omhandler narkotikakriminalitet og også en del mord og svik i miljøet. Dette føltes som virkelig spennende saker.

Jo mer man ser, jo mer føler vi at vi kommer inn i saken og den nye situasjonen til Viggo. Viggo ser syner innimellom. Traumer kommer tilbake i små glimt. Det gjør ham innimellom veldig ustabil. Det tredje øyet er en veldig annerledes krimserie med en dysfunksjonell politimann. Men til tross for at Viggo sliter, vil han ikke plage folk med sin sykehistorie. Men det er ikke lett å gjemme bort sykdom for sin ekskone som finner sammen igjen i denne andre sesongen.

Saken blir mer og mer intens etterhvert som sesongen beveger seg fremover. Dette føltes som en litt mer ordinær sesong enn den forrige som hadde mange sidehistorier og en ny sak for hver episode. I denne sesongen følger vi en helhetlig sak og i tillegg til privatlivet og miljøet i og rundt jobben. Vi vet hele veien litt mer enn politifolka vi følger fordi vi følger begge leirer. Heldigvis kommer det elementer der vi ikke vet helt hvem som er hvem. Det gjelder blant annet en mann i svart motorsykkelhjelm som dukker opp og dreper folk, som vi ikke vet helt hvem er før helt på slutten. Derfor blir det litt spenning underveis også i tillegg til at vi følger politiet og deres teorier på alt som foregår. Det viser seg at ting ikke er helt slik vi tror.

I begynnelsen hadde jeg litt problemer med disse synene til Viggo som kan minne litt om saker fra Åndenes Makt og lignende, men heldigvis har serien en forklaring på det hele og jeg skjønner også at dette også er et visuelt virkemiddel for å vise at Viggo sliter med sykdom. Men dette er ikke bare en vanlig krimsak, vi får også litt narkotikapolitikk oppi det hele. Vi følger blant annet, Viggos Kollega, Ståle. Han forsøker å bry seg om de narkomane og har et personlig prosjekt med å hjelpe en gammel narkoman flamme inn i rehabilitering. Ståle er en skikkelig kvikkas av en politimann som virkelig liver opp serien. Han er stødig spilt av den alltid så velspillende karakterskuespilleren, Eivind Sander. Skuespillet er også ganske bra over hele fjøla og det er med flere store norske profiler som Ida Elise Broch, Jørgen Langhelle, Hallvard Holmen, Anneke von der Lippe og Andrea Bræin Hovig.

Konklusjon
Jeg likte mye bedre denne andre sesongen av Det Tredje Øyet. Det tar litt tid før sesongen virkelig setter seg, men når den først gjør det så er dette en virkelig god serie. De siste episodene er superspennende og man sitter ytterst på stolkanten i store deler av de to siste episodene for å se hvordan dette vil slutte. Ting blir heller ikke helt som vi tror. Disse episodene er verdt å se hele sesongen alene for. Jeg gav den første sesongen en firer på terningen og føler at oppfølgersesongen er mye mer gjennomarbeidet og står til en forsiktig femmer. Om du likte første sesong, kommer du garantert til å elske denne andre omgangen. Dette er ikke en dum norsk serie å bruke tid på om du er glad i god krim.