En kriminell omstreifer kommer å skaper trøbbel og ringvirkninger i Minesota. En lokal selger blir innblandet i en mordsak som han egentlig helst skulle vært for uten. Hans kone blir også dratt med i dragsuget og en lensmann og mer til. Nå gjelder det bare å forsøke å dekke over mordene på beste måte slik at man kan komme ut av det med æren i behold og uten å havne i kasjotten, men det er ofte enklere sagt enn gjort uten å vikle seg inn i mer problemer...

Bygger på filmen med samme navn
TV-serien bygger på filmen fra Coenbrødrene fra 1996 med samme navn som TV-serien. Med filmen friskt i minnet tok jeg fatt på denne TV-serien. I dette avsnittet skal jeg oppsummere filmen kjapt. Filmen var en solid tragikomisk omgang i beste Coenstil. Handlingen i filmen sentreres rundt ektemannen Jerry som er i desperat pengenød og forsøker å få noen til å kidnappe sin egen kone for å presse penger fra sin egen svigerfar som er svært rik. Det hele går selvsagt helt over stokk og stein og alt som kan gå galt går galt. William H. Macy spilte den stakkarslige familiefaren som ikke klarer å gjøre noe rett. Frances McDormand spiller politidamen som man klarer å relatere seg mest til i filmen. Steve Buscemi og Peter Stormare spiller de to skruppelløse og griske kriminelle sjeler. Folk dør over en lav sko i filmen i det skurkene improviserer for å ikke bli tatt. Moralen kommer til slutt: Det er mer i livet enn bare penger.

Fortelling fra virkeligheten
Serien åpner med teksten om at det dreier seg om en sann historie. Hendelsene tok plass i Minnesota i 2006. Navnene er dog forandret og av respekt for de døde er resten av historien fortalt nøyaktig som det skjedde. Dette er på helt samme måten som filmen som serien har hentet inspirasjon fra. Bare at filmen beskriver noen andre hendelser fra 1987 i samme stat. Serien har en egen evne til å skape både en autentisk stemning og samtidig inneha et solid driv. Allerede fra første episode roter Lester Nygaard inn i affærer vi nesten ikke ser ut som han skal komme ut av. Smarte løsninger blir tatt i bruk når handlingen skal fortelles slik at det hele fremstår med nerve og troverdighet.

Begynner med omstreiferen som er ute på oppdrag
Som filmen så begynner også serien med en bil som kommer mot oss på veien, men denne gangen er det ikke i snøstormen, men i ly av mørket. Vi blir så med inn i bilen til en mann med nyfrisert skjegg, mørkt hår og potteklipplugg. Han kjører helt normalt til noen lyder fra bagasjerommet begynner å irritere ham. Bankingen gjør at han blir uoppmerksom og kjører av veien da han treffer en hjort. Han kjører inn i en snøfonn nær et piggtrådgjerde. Når dette skjer kommer en mann seg ut av bagasjerommet og rømmer til skogs. Sjåføren kommer seg ut av bilen og ser den døende hjorten i øynene mens han fortsetter mot den løpende mannen som flyr mot skogen.

Forsikringsselgeren Lester Nygaard
Det var de solide skuespillerprestasjonene som drev filmen sammen med en svært vellykket regi. Det samme gjelder også for TV-serien. Martin Freemen (The Office, Sherlock og Hobbiten) spiller på samme måten som hans filmforgjenger i William H. Macy. Men han bærer ikke samme rollenavn, selv om han har veldig mange andre likheter. Dette gjør at en kjenner igjen karakteristikken fra filmen, også her spiller Freemen en stakkarslig selger, og det er han veldig god på. Rollefiguren, Lester Nygaard, har en egen evne til å lyve og snakke seg ut av problemer, selv om det ofte får ham bare enda mer viklet inn i dem.

En ord blir til et mord
Etter en ulykke på gaten der han får brukket nesen havner Nygaard på sykehuset. Der møter Nygaard mannen med potteklippluggen i Billy Bob Thorntons skikkelse. Der forteller Nygaard at han har møtt på en bølle fra skolen som ydmyket ham foran barna hans. Lorne Malvo spør om han skal drepe bøllen for ham. Lorne tar oppdraget på alvor, og dette er begynnelsen på Lornes herjing i lokalsamfunnet. Vi følger også den svært så pertentlige politietterforskeren, Molly Solverson, spilt av Allison Tolman. Tolman spiller rollen omtrent på samme solide vis som Frances McDormand i filmen.

Mye lik steming som i filmen
Måten folk oppfører seg på, dialektene og politiets hverdagslige ‘chit chat’ er noe man umiddelbart kjenner igjen fra filmen. Også stemningen er herlig guffen, kald, småsortkomisk og langsom. I serien som omtrent er syv ganger så lang som filmen har man mye mer å spille på enn bare de få rollefigurtypene som filmen introduserte. Det blir også porsjonert ut små detaljer og referanser til filmen hele veien. Og selv om det er litt likhet med filmen er selve handlingen en helt ny historie. Denne gangen går også en masse ting galt og personer som egentlig ikke skulle dø opphører sin eksistens på tragisk vis. Coenbrødrene er også selv med på serien som forretningsmessige produsenter.

Serien står også støtt på egne bein
Første episode er fantastisk underholdende, og de kommende episodene følger opp, men det skjer ikke like mye spektakulært som i pilotepisoden. Manusforfatterne har dog gjort en bra innsats med å skape Fargo og gjøre det til en interessant TV-serie i samme segment som filmen. Det er spennende og underholdende å følge utviklingen i historien. Vi får også noen direkte referanser tilbake til Coen-brødrenes Fargo. Dette linker med det sammen handlingen i filmen og serien på en glimrende måte. Et stikkord er: isskrape. De som har sett filmen nylig vil nok skjønne hva jeg mener.

Litt av noen typer
Mange karakterer beveger seg hele tiden på kanten av stupet. De er i fare for både å ruinere fasaden og livet sitt som de har så kjært. For hovedpersonene blir det svært vitalt å improvisere for å holde seg flytende. Dette blir det også litt småabsurd situasjonskomikk av uten at dette trer helt over i komediesegmentet av den grunn. Det blir fortalt flere sidehistorier her underveis og det hele veves mesterlig sammen og satt i system. Det er flere rollefigurer her som har hver sin agenda og her får vi se at deres veier møtes underveis på interessant vis.

Litt mer action etter hvert
Dramaet står i sentrum, men om du i begynnelsen ikke får nok action, så fortvil ikke, det kommer mer etter hvert. Det tar nemlig litt tid før denne serien kommer skikkelig igang. I begynnelsen blir man kjent med rollefigurene, og så når vi har lært dem å kjenne, begynner ting å skje. Alle med mel som ikke er rent i posen er veldig smarte og åleglatte. De gjør hva som helst for å slippe unna lovens lange arm og klare å holde fasaden.

Konklusjon
Vi ser at det er en stor utvikling hos mange av rollefigurene. Mot slutten blir det derfor hett mellom ørene hos en del av dem som har valgt å legge det trygge livet fra seg og fortsette inn i det spennende ukjente. Man skal være forsiktig hvem man kødder med og ikke alle er like uskyldig som de kanskje virker. Dette gjelder i høy grad for hovedpersonen Lester Nygaard. Han er slesk som en ål og forsøker å komme unna med all dritten sprer rundt seg. De siste episodene er også veldig spennende. Da sitter man klistret til skjermen. Og dette er ikke over før den feite damen synger eller rulleteksten setter inn.