---

Ingress:

Peter Quill var en gutt opp på 1980-tallet og ble plukket opp av et romskip etter at han mistet sin mor. Da blir han en simpel intergalaktisk sjel som kalles seg for Starlord og gjør freelansjobber for sin sleipe krigsherre. Etter at det som skulle være et rutineoppdrag, får Peter tak i en spesiell kule. Onde krefter vil ha tak i kulen for å bruke dens krefter til å få full kontroll over universet. Etterhvert er det eneste som befinner seg mellom universets undergang: Peter og en tilfeldig gjeng med forskjellige hensikter som danner galaksens voktere...

Anmeldelse:

Vel er historien litt tynn, men jeg tenkte ikke igjennom det når jeg så filmen et sekund. Jeg ble faktisk så revet med av filmens gleder, humor og sorger at jeg følte tiden stod stille i kinosalen mens jeg så filmen. Jeg kan uten tvil utvinne en Marvel-vinner i min bok. Vel var Iron Man kul, men dette tar kaken av det jeg kaller både morsom og kul underholdning.

For en sci-fi-film
Alt ser ut som en million dollar og mer enn det også. Den galaktiske verdenen overgår også den man eksempelvis finner i rebooten av Star Trek, og det sier litt fordi de to første filmene elsket jeg. Datagrafikken spiller med andre ord på lag med denne filmen fult ut. Alt fungerer ned til den minste pixel og trollbant meg slik jeg en gang håpet på at Transformers skulle gjøre, men aldri klarte.

Jeg hadde faktisk ikke sett en eneste film av regissør James Gunn. Etter denne filmen fikk jeg veldig lyst til å sjekke ut hans andre filmer. Er de bare halvparten så morsom og gøyal som denne så er de verdt prisen alene. Dette er rett og slett en av de beste blockbusterene jeg har sett av de jeg kommer på.

Karakterene er nok blant det mest sjarmerende jeg har sett noensinne. Dette krangler med ikoniske Wall-E om å gi meg hjertet mitt. Nesten uansett hvem man er, finner man stort sett sin favoritt her. Du kan velge mellom skurker i fleng, enkel muskelmann, en egosentrert vaskebjørndrittsekk, et tre med mye karisma til tross for veldig lite ordforråd, en moromann som bringer flokken samlet og en tøff krigerdame.

Humor som fenger
Filmen har en del referanser til populærkulturelt materiale. Aldri har jeg følt at jeg fikk mer igjen for å ha sett Footlose med Kevin Bacon. Filmen bruker Footlose på en svært ironisk humoristisk måte til å illustrere og skape poenger underveis. Jeg holdt på å le meg i hjel av minst ett av disse poengene. Og resten av humoren er også både vitserisk og visuelt tiltrekkende.

Den litt ukjente hovedrolleinnehaveren, Chris Pratt, ligner på en ung versjon av Seth Rogen. Han gjør også en av sine beste rolletolkninger til nå og viser seg verdig som en i tet å hvile øynene på. Av de andre rolletolkningene finner vi kjente og kjære navn som Benicio Del Toro, John C. Reilly, Glenn Close og sist men ikke minst Vin Diesel. Dette må da være den aller beste filmen til Vin Disel noensinne. Jeg tror ikke mannen fortjener en Oscar som følge av dette, men aldri har jeg fått en mer ikonisk rolletolkning med en karakter som har så og si bare en replikk i hele filmen. Hans rolleutseende er som et tre skapt i samme håndvending som den norske barnefilmen Knertens pinnedukke.

Musikken er episk. Det er smart å bruke retromusikk for å skape et ekstra lag med både stemning og humor. Filmen klarer også å mestre alt den forsøker seg på. Det er ikke alle filmer som klarer å både være trist og morsom etter hverandre og få hele kinosalen til å spille med på begge deler. Balansegangen er ofte hårfin der, og ‘Guardians of the Galaxy’ klarer dette mesterstykket glimrende uten å vakle et eneste øyeblikk.

Konklusjon
Filmen føltes også temmelig underholdende på andre gjennomsyn. Dette føltes litt som å se en humoristisk og litt simplifisert blanding mellom Star Wars og Star Trek med en smak av superheltfilm med på kjøpet. Dette er en annerledes Marvel-film til en forandring. Dette er helt klart min favoritt i deres univers. Dette var både friskt og annerledes. Man får flere øyeblikk i filmen som enten er estetisk vakre eller bare episk morsomme. Det er veldig vanskelig å ikke like denne filmen. Reisen i denne filmen er utrolig kul. Slutten er jo litt gitt, men det er veien til målet som er verdt pengene.