Agenten (Ethan Hawke) blir sendt på tidsreiser med for å finne en lovbryter. En terrorbombemann har unngått ham i all tid, men nå er han nærmere med å buste ham enn noensinne. På sin vei treffer han på ’guttejenten’ Jane på en pub. Hun er et foreldreløst barn med store mentale gaver og fysiske evner. Hun lever et ensomt liv og føler at hun ikke passer inn. Hennes drøm er å bli astronaut, men det kan hun ikke fordi hun er kvinne. Hun blir med på et program for kvinner som kan få sjansen til å reise ut i rommet, men skjebnen vil ikke at hun skal reise fra jorden. En dag møter hun en mann i en bar som er med på å åpne opp øynene hennes for livet hun har levd, lever og kommer til å leve...

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde hørt om denne filmen før jeg så den. En kamerat av meg kom til meg med filmen og når jeg så det var en sci-fi-film, var ikke jeg vond å be. Det tar litt tid før filmen pensler seg inn på sci-fi, men uansett for min del føltes dette som en kjempefilm. Den overrasket meg virkelig positivt og ble noe jeg gladelig kommer tilbake til ved en senere anledning.

De tyske tvillingbrødrene Michael og Peter Spierig har skapt filmen ut i fra en gammel novelle. Filmen begynner som en litt småsnål dramafilm. Vi får fortalt en interessant historie om livet til den ulykkelige Jane. Hun har hatt en vaneklig barndom, ungdom og voksenliv. Lenge ser man ikke så mye spor etter sci-fi-elementer i filmen, men mot slutten kommer dog alt til sin rett. Det handler om tidsreiser og dette er langt i fra noen dårlig film og skiller seg litt ut i forhold til de store gutta i klassen som Terminator og Back to The Future.

Predestination føles som en ny vri på tidsreisehistorien. Den kan minne litt om en litt mindre actionpreget Looper (2012) til tider, men dette gir også litt flashback til filmer som eksempelvis Gattaca (1997). Men der Looper skuffet litt i forhold til all hypen, synes jeg Predestination virker som en mye bedre film som har mer å komme med. Den er også meget smart og kverner i hodet selv lenge etter man har sett den.

For noen kan det føles som om filmen er litt vanskelig å forstå. Særlig om man ikke er vant til tidsreisefilmer. Vi får ikke overforklart sider ved filmen og den krever litt av titteren. Dette vil for noen føles som lekser, men for andre en forløsning. Det at man begynner med å fortelle historien som alt bygger på synes jeg uansett er et veldig ryddig og flott måte å presentere ting på. Vi føler også at vi begynner å kjenne Jane veldig godt i løpet av filmen.

Konklusjon
Filmens effekter er solide. Det filmtekniske rundt tidsreiser fungerer i filmen. Historien er faktisk veldig oppslukende og engasjerende. Her får man interessant tvister underveis. Slutten er også noe av det beste med filmen. Der faller mange brikker på plass på en fiffig måte. Her har man virkelig lekt med tidsreiser og laget en veldig kul rammehistorie. Jo mer man ser, jo mer føler man seg sugd inn i historien. Det er også såpass mange detaljer i filmen at den frister til et nytt gjensyn straks man har sett den. Mysteriedelen og dramadelen er den som tiltaler meg mest med filmen sammen med sci-fi-vrien.