Årstallet er 1865. Vi følger Abraham Lincoln mens det stormer som verst rundt ham. Borgerkrigen herjer USA og det blir stor uro i Washington DC på grunn av Lincolns planer. Det blir en politisk kamp og et stemmeres når grunnloven blir forsøkt endret. Om dette går igjennom vil det få stor betydning for hele landets innbyggere i både nord og sør. Det er selvsagt snakk om grunnen for borgerkrigen og avskaffelsen av slaveriet i USA. Vi følger Lincoln i hans siste dager som president og frem til hans viktigste seier som vil koste ham dyrt...

Det er ingen tvil om at Abraham Lincoln er en av historiens viktigste menn. Han gikk mot kapitalismen og tok viktige menneskelige hensyn. Det er ikke riktig å eie mennesker, de skal være frie, mente han. Steven Spielberg har jobbet med denne filmen i over ti år. Først var det meningen at filmen skulle fortelle historien om hele livet til Abraham Lincoln, men etter Spielberg leste Doris Kearns Goodwins bok ‘Team of Rivals’, fikk han en annen mening. Filmen er derfor basert på boken og den politiske kampen for å avskaffe slaveriet. Her får vi se hvordan alt foregikk og masse detaljer rundt kampen for å frigi de fargede. Det hersket også et helt annet menneskesyn den gangen. De fargede ble absolutt ikke sett på som likemenn og Lincoln og hans samarbeidspartnere måtte svelge mange kameler bare for å ta et første viktig steg i historien for å gi fargede sjansen til et liv de også. I ettertiden har vi sett at USA slet med dårlig syn på de svarte i over 100 år etterpå og det var ikke før i 2009 at vi fikk en farget mann som øverste leder i det frie landet. Veien dit har vært alt annet enn enkel og her får vi se en viktig brikke på vei mot likeverd for de fargede.

Filmen begynner med en hard strid i et borgerkrigssopprør. Fra første stund møter vi Daniel Day-Lewis som Abraham Lincoln. Det er en rolle han fungerer ekstremt godt i. Han er en ypperlig karakterskuespiller. Han ligner jo også veldig mye på Lincoln når han er sminket opp. Dette var jo også en rolle han så riktig ble kronet med en Oscarstatuett for. Tommy Lee Jones spiller også godt her og leverer en viktig rolle i filmen. I de andre rollene finner man en god del kjente fjes også. Joseph Gordon-Levitt spiller blant annet en annen rolle her som Robert Todd Lincoln. En annen Oscarvinnende rolle i filmen er Sally Field som spiller Lincolns kone.

Jeg må si at jeg alltid er svært spent hver gang Steven Speilberg kommer med ny film. Han har laget så mye minneverdig og fremstår som en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom tidene. Men denne filmen er ikke helt som mange av de andre filmene hans. For å slå det helt klart: dette er ingen popcorn-film slik ofte den typiske Spielberg-film pleier å være. Han har dog også laget en rekke lignende filmer før som Schindlers Liste og Amistad, men denne filmen føles som noe litt annet enn de filmene. Dette er veldig strippet og nakent. Her er det svært lite spesialeffekter og action. Det meste går helst i tyngre dialogscener som man ikke skal være noe trøtt for å konsentrere seg nok til å følge skikkelig med på.

Filmen kan virke litt tung og grundig, men er en grei historietime, selv om jeg har sett bedre. Jeg vil i sammenligningen heller slå et slag for BBC-miniserien John Adams. De to filmatiseringene er svært å sammenligne. John Adams gjorde USA til en selvstendig stat, men BBC klarte å fortelle den historien på et bedre vis enn man har klart her. Det er en viktig sak man slåss for i Lincoln, men filmen klarer ikke helt å underholde slik jeg hadde håpet. Filmen går litt sakte frem og det tar litt lang tid før denne filmen kommer skikkelig i gang. Det er litt av en kamp for å endre loven for å få slaveriet fjernet på lovlig vis.

Dette er litt mørkt, trist som en murvegg som mangler puss. Selv så mye jeg forsøkte å like denne filmen klarte den aldri å engasjere meg nok til å virkelig skulle omfavne filmen. Den blir dog aldri direkte kjedelig, men man skal enten være litt over middels opptatt av historie eller faget politikk for å virkelig skulle elske denne filmen. Filmen kommer seg noe etter hvert som man kommer mer om mer inn i karakterene og hva de kjemper for. For min del redder filmen seg litt inn igjen og begynner da å fange min interesse igjen.

Innholdet i filmen er noe som føles svært viktig, men man kunne nok kortet ned filmen noe. Den hadde ikke trengt å vare i over to og en halv time. Man vet jo også hvordan dette kommer til å ende, ihvertfall om man ikke har sovet tungt i historietimen. Mot slutten blir man mer og mer overbevist om at denne filmen faktisk har noe for seg. Slutten er sterk og viser engasjementet rundt denne viktige prinsipielle saken om at mennesket skal være frie individer og ikke eiendommen til rike mennesker. Du vet at de kommer i mål, her er det bare å se hvordan det blir gjort.

For å oppsummere så er min oppfatning av Lincoln veldig blandet. Filmen er solid laget, men dessverre blir den alt for treg. Dette er ikke det helt store. Jeg hadde forventet mer av en Abraham Lincoln-film enn dette. Han er jo en bauta i historieboken, men filmen er ikke like solid. Det føltes som om man har litt for lite innhold her. Det hele føltes litt for enkelt liksom. Og for en film som varer i over to og en halv time, burde man virkelig hatt mer handling. For min del kunne nok Spielberg heller gått for å dekke hele livet til Lincoln. Det kunne nok vært spennende da jeg og sikkert mange andre ikke har lest om hans vei til presidentstolen. Men som sagt så er dette bare å drømme, fordi Spielberg valgte å gi oss en helt annen film. Jeg savner kanskje litt mer engasjement i filmen. Kanskje kunne man knyttet viktige slag i Borgerkrigen inn som parallellhandling for å vise mer av hva som virkelig sto på spill. Her får vi bare sett hele filmen fra den politiske siden, og det kan virke noe tamt til tider. Min vurdering av filmen er at den duger til tider, men noen klassiker var dette aldri helt snakk om for min del.