---

Ingress:
I de siste fire månedene i president Abraham Lincolns liv følger vi hans presidentembete hvor hans pasjon og menneskelighet virkelig kommer til syne. Hans siste avgjørende kamp var også hans største: å planlegge en vei fremover for en nasjon i grus, mot enormt press og motbør kjempet han blant annet de svartes kamp med å forby slaveriet.

Anmeldelse:
Steven Spielbergs ”Lincoln” er basert på Pulitzer-vinner Tony Kushners manus og formidler en overraskende og svært nær historie av og om den amerikanske presidenten. Det er rett og slett mannen og mennesket Abraham Lincoln som skildres, faren og politikeren, den lekne og følelsesrike, samt også den knalltøffe og utspekulerte lederen han var. Dette gir grobunn for mang en variert, morsom, spennende og rikholdig scene!

Spielberg har utnyttet kanskje det sterkeste kortet av alle meget godt, nemlig manuset. I det som fort kunne blitt en manustung og svært tørr forestilling rundt politikk, krig og gubbesnakk, har det hele blitt en både lekende vittig og uslåelig uforglemmelig replikkmessig affære av en film!

Lincolns mange gullkorn av noen historier, samt flere friske bikarakterer, hever det hele til nærmest klassikernivå. Om han eller hun, inkludert Mr. Og Mrs. Lincoln faktisk var slik og slik, ja dette blir nærmest uvesenlig all den tid dette er topp underholdende!

Men, det er også denne siden som ironisk nok gjør at man må tenke seg om titt og ofte i filmen. For, dette er en type film hvor uhorvelig mange faktaopplysninger, navn, årstall, detaljer og historiske elementer florerer, noe som gjør at man ikke har sjans til å henge med på særlig mye, med mindre man er spesialist og/eller krigsnerd. Likevel, om altså alt stemmer rent historisk i denne filmen er neimen meg ikke enkelt å svare på, men summen av underholdningsverdien av dette gjør uansett ”Lincoln” til fortreffelig film.

Daniel Day-Lewis gjør igjen et makeløst intenst portrett av en mann, akkurat slik han også gjorde i ”There will be blood” og i flere andre filmer. Både utseende, stemmeleie, talemåte, kroppsspråk og gange fascinerer ved denne karen! Også Sally Field, som hans kone, gir ham god balanse og likevekt med sitt sterke skuespill og fascinerende tilstedeværelse som den noe ustabile fru Lincoln. Begge er de Oscar-nominert, fullt forståelig selvsagt. Filmen har i seg selv intet mindre enn 12 nominasjoner og er en klassisk Hollywood-storfilm basert på en kjent personlighet, tradisjonell Oscar-mat altså.

Spielbergs regi er kanskje litt overraskende fattig på storslåtte scener og bilder, men uten at man føler det er en ”mindre” film av den grunn. Mange kunne sikkert tenkt seg mer action og krigsscener dog. Enkelte forferdelige krigsbilder får vi da, men det er først og fremst rundt debattbordene, inne i det Hvite Hus og i politikerforsamlinger, at kampene utspiller seg for presidenten og alle de medsammensvorne menn. I tillegg til flott scenografi er bildene fargeduse som passende gammeldagse, mens tidskoloritten også er gjengitt med tidvise morsomme og vittig herlige tidsbilder på oppførsel, talemåte, klær, utstyr og liknende.

Vi ser slik en menneskelig skildring av tidsepoker og mennesker, gjort med både humor og alvor av Spielberg. ”Lincoln” er i det hele tatt en fulltreffer på en så bred og imponerende innholdsrik måte at man får servert minst like mye kvalitet som man våget å håpe på fra en regissør som har vært noe ujevn det siste tiåret. Selvsagt blir historien om president Lincoln både tankevekkende, svært interessant og kunnskapsunderholdende i all sin seriøsitet og alvor, men det er til syvende og sist det friske vittige manuset og skuespillet som virkelig hever dette til høyder!