Filmen åpner med at en nyhetsanker annonserer at han vil skyte seg selv innen en uke. TV-kanalen har begynt å slite økonomisk, og det at nyhetsankeret Howard Beale bryter isen på denne måten får uante følger for kanalen. Howard Beale blir plutselig en mann i medias søkelys og ratingene begynner å tikke oppover for kanalen. Men kan de ha en suicidal programleder jobbende for dem? Hvor lenge kan man holde fenomenet Howard Beale i gang? Og kan man egentlig kontrollere ham?

I Network får man et ekstremt interessant skråblikk på hvordan en TV-kanal drives og hvordan penger og publisitet styrer hele bøtteballetten. Vi får også satire med på kjøpet og dette danner grunnlag for innbakt humor i filmen. Filmen er fremdeles brennheit selv den dag i dag. I disse Internett-tider føler jeg at sensasjonsnyheter, rare saker og ‘fenomener’ er over alt. Man kan nesten ikke følge med uten å ha et forhold til snodige musikkvideoer som ‘Gangnam style’ eller syke massemordere som jeg helst ikke vil nevne navn på som bruker og blir brukt i media for å tjene penger.

I filmen får vi se hvordan et TV-selskap i USA blir styrt. Filmen veksler mellom å skildre mennene bak programmene og de høye herrene bak kanalen. Vi får innslag av TV-programmer og følger i dem i forskjellige kameravinkler. Dette gir virkelig inntrykket av å vandre i kulissene i et reelt show og mediaverden. Noen ganger blir et monster skapt som det er vanskelig å rulle. Knebler man det, mister det sin kraft. Vi får se hvor vanskelig det er å kontrollere popularitet for å igjen generere penger.

Vi kommer tett på folka bak programmene. Dem følger vi på godt og ondt. Howard Beale (Peter Finch) er en syk mann som babler om snåle ting på grensen til det ‘meningsløse’. Diana Christensen (Faye Dunaway) er den nye programskaperen som forsøker å smi mens populariteten til kanalen er varm. Hun er en dedikert karrierekvinne som også snakker forretninger i sengen. Et aldrende nyhetsanker (William Holden) får også tøffe stunder underveis, imens den en gang så staute kanalen nesten snur på en femøring og blir trendy. Kanalledelsens gyldne mann, Frank Hackett (Robert Duvall), forsøker å forene styret med kanalens nye profil. Deres mål blir alle å gi folket det de vil ha, for å kunne få sjefene til å rulle seg i pengene de tjener.

Jeg visste fint lite om filmen på forhånd, og ble veldig overrasket. Lite visste jeg om at en film fra midten av 1970-tallet om TV-bransjen skulle underholde meg så bra. For det første har jeg lite forhold til TV på 1970-tallet. Alt virker så dørgende kjedelig og veldig seriøst den gangen. Men den innpakningen vi får servert dette mediabildet gjennom er svært underholdende å følge. Det er vanskelig å vite helt hvor filmen vil gå. Galgenhumoren er i alle fall tilstede og den er noe som frisker opp dette friske dramaet.

Konklusjon
Network er en meget smart og fiffig dramafilm. Den er mørk, morsom og svært underholdende på samme tid. Skuespillet er også svært stødig levert av hele ensemblet. Man merker med andre ord at man har med en kvalitetsfilm å gjøre. Det var litt av en reise å se denne filmen, som er svært forut for sin tid. I utgangspunktet trodde jeg filmen skulle være litt mer dyster og trist, slik den fremstår på coveret. Men bak fasaden skjuler det seg en velsmurt motor som begynner med et brøl og senere fortsetter å male i en dur man ikke visste man likte.