Filmen forteller historien om en glemt New Zealandsk filmskaper med navn Colin McKenzie. Det blir funnet en rekke tapte filmruller i en kiste i et gammelt uthus. Disse rullene vitner om den største innovatøren i moderne kinohistorie. Colin McKenzie er en filmskaper som misslykkes stort i sin karriere, og det er grunnen til at han ble glemt, men hans bragder er det ingen som kan ta fra ham. Eller kan man det?

Jeg hadde hørt at denne filmen var en falsk dokumentar på forhånd, eller en såkalt mockumentary. ‘Faktaene’ filmen kommer med er for utrolige til å være sann og særlig når de kommer på løpende bånd. Det skal dog legges til at om man ikke har inngående kjennskap til filmhistorien så er det større sjanse for å gå fem på. Særlig siden en rekke bransjefolk med høy kredibilitet er med å underbygge fakta i filmen som Hollywood-produsent Harvey Weinstein, regissør Peter Jackson og skuespiller Sam Neill.

Filmen er svært artig og fungerte som en god komedie. Denne liksomdokumentaren tar stumfilmtiden på kornet. Det er noe med hvordan det klassiske overdramatiske skuespillet, som er vanlig i stumfilmer, er så typisk fremstilt at filmen kunne kommet unna med det. Liker også hvordan de stumfilmklippene kommer med forskjellige falmede fargenyanser, slik det ofte er med gammel restaurert film. Vi får til og med den typiske moromannen som snubler og kaster kaker på folk i beste Chaplin-stil.

Av det jeg lo mest av var da denne oppdiktede filmskaperen lagde lydfilm helt på begynnelsen av 1900-tallet, men valgte å gjøre det med asiatiske skuespillere, og uten å tekste det hele. Det ble selvsagt en finansiell flopp og en smart grunn til at vi liksom ikke skulle ha hørt om prosjektet. Og slik kommer det også andre forbløffende ‘fakta’ om denne filmskaperen som skal ha vært først ute med det meste innen filmteknikk. Fortellerstemmen er også svært proff med Jeffrey Thomas overbevisende røst.

Filmen er overraskende vellfortalt. Med denne falske dokumentaren viser man at selv de verste røverhistorier kan bli troverdige, bare de blir fremstilt ekte nok. Denne filmen ser ut og oppleves som en ‘ekte’ dokumentar i både stil og måten å presentere fakta på. Hadde jeg sett denne på TV i 1995 så tror jeg at jeg hadde blitt lurt, på lik linje med hele New Zealand. Den gangen var det ikke like mange måter å sjekke opp fakta rundt det filmen påsto heller.

Konklusjon
Dette er en solid dokumentarisk fremstilling av en oppdiktet filmskaper. Om du elsker film og har sett en del eldre stumfilmer, er dette en film du bare må se. Jo mindre man vet om den på forhånd, jo bedre er det. Derfor forsøker jeg ikke å ikke gi dere for mye spoilers. Kanskje du kan skaffe deg filmen og forsøke å kjøre den på uvitende folk og se om de blir lurt? En gøy film er dette uansett. Også så proff som den er da. Det skal også nevnes at filmen er regissert av Costa Botes og filmlegenden Peter Jackson (Ringenes Herre).