Her får du den “heltemodige” historien om en diktator som risikerte livet for å forsikre seg om at demokratiet aldri ville komme til landet han så kjærlig undertrykte.

Det er nok lurt å nevne umiddelbart at undertegnede har liten sans for Sacha Baron Cohen. Jeg syntes han var en slitsom type som Ali G, og jeg synes han fortsatt er like slitsom nå.

Så, til verket….The Dictator. Dette er ingen ny film, da den kom ut i 2012, men den har aldri fristet fordi, vel, se foregående avsnitt. Tilfeldighetene ville jeg skulle se denne nå, på sommeren 2018, kun fordi jeg bestemte meg for å se den første filmen jeg kom over på Netflix som jeg ikke hadde sett før.

Filmen om diktatoren Aladeen som styrer den fiktive republikken Wadiya, er skrevet av Sacha Baron Cohen selv, sammen med Alec Berg, David Mandel og Jeff Schaffer. Allerede her begynner det å surne for meg. Manuset er platt, kjedelig og inneholder knapt noe humor overhodet. Jeg tok meg vel selv i å dra på smilebåndet en eller to ganger, men de store latterutbruddene uteble med god margin.

Det er heller ikke så mye å skrive hjem om angående skuespillerne. Cohen gjør riktignok så godt han kan, men han er, etter min mening, en middelmådig skuespiller. Resten av rollelisten, som inneholder navn som Ben Kingsley, Megan Fox og Anna Faris er fryktelig anonyme. Denne anmeldelsen måtte skrives umiddelbart etter jeg så filmen, for ikke å glemme hvem, hva og hvor.

Spesialeffekter, sminke osv. er det heller lite av i denne filmen. Eventuelt er dette et lyspunkt i filmen, for de beste effektene er de du ikke legger merke til. Og alt flyter ganske så naturlig i den sammenhengen. Også en ganske heftig sminkejobb på Cohen i begynnelsen, hvor han faktisk ser ut som en diktator fra midtøsten.

The Dictator hadde jeg veldig lave forventninger til, og den ble som jeg trodde. En komedie som hadde en og annen morsom scene, men som helhet virket humoren påtvunget scenene og alt føltes veldig kunstig. I tillegg til det er skuespillerne og manuset veldig anonymt - “inn det ene øret/øyet og ut det andre”.

Jeg triller en svak treer på terningen for The Dictator. Et par morsomme scener, og en ganske kul sminkejobb er det som trekker opp, ellers er det minus over hele fjøla. Selv om du bare er ute etter en film å se for å slå i hjel snaut 90 minutter, så er det verdt å velge en annen...