---

Ingress:
Teamet bak ”Bruno” og ”Borat” er tilbake med ”The Dictator”, en historie inspirert av Saddam Husseins roman ”Zabibah and the King”. Sacha Baron Cohen spiller diktatoren som har tatt alle midler i bruk for å forhindre at demokrati kommer til landet hans. En tur til New York for å tale for FN-forsamlingen byr imidlertid på store utfordringer, selv for den hardføre diktatoren!

Anmeldelse:
Sacha Baron Cohen og Larry Charles er altså tilbake med nok en ellevill komedie. Denne gang er det imidlertid en liten forskjell fra ”Borat” og ”Bruno”. ”The Dictator” er nemlig en spillefilm, og viser slik ikke folks ekte reaksjoner på den velkjente dokumentariske måten, slik de to forrige filmene så effektfullt gjorde.

Dermed må humor og sjokkscener hvile på skrevet manus og handling, noe som tross alt funker sånn passe bra, varierende fra scene til scene. Det går nemlig (igjen) mye på både prompehumor, samfunnskritikk og satire. Med kjent Cohen-humor blir vi ikke alltid forberedt på hva som kommer, noe som egentlig er en befrielse fra andre overtydelige ’nå skal du se og le’-komedier. Interessant er det også at den kvinnelige hovedrollen spilles av Anna Faris som er mest kjent fra ”Scary Movie”-filmene. Til sammenlikning er humoren mye av det samme her, og det tar ikke lange tida før man slutter å le av det mest vulgære og elementære på humorsiden.

Som karakter er diktatoren heller ikke like frisk, mangesidig og interessant som hans Borat og Bruno. Tar man bort den gebrokne engelsken og skjegget, står en ganske så vanlig og uinteressant kar igjen. Det er som om Cohens skuespillerregister og prestasjoner er ganske så flate og kjedelige dessverre.

Filmens mest imponerende og underholdende side er derimot det rent filmatiske, med kulisser, locations, filmarbeid og tempo. Det blir aldri direkte kjedelig i ”Diktatoren”, mye takket være denne varierte handlingen, en handling som jo dessuten er veldig uforutsigbar i kjent Cohen-stil! Fremdeles funker det altså best i de mer overraskende scenene, skjønt disse kan også være av de mer flaut ufungerende også! Filmatisk er den meget gjennomført og imponerende glossy og pen.

”The Dictator” er et lite tilbakeskritt fra den friskt sjokkerende og kontroversielle dokumentarstilen, men fremdeles er den i god grad en severdig underholdningsfilm av typen som Cohen er ganske alene om i filmens verden.