Chris Nielsen finner den store kjærligheten i livet. Han gifter seg og får barn. Chris jobber som lege og konen driver å maler. Sammen er de en lykkelig familie, men så skjer det som ikke skulle skje. Barna deres dør i en bilulykke. Chris og konen tar dette tungt. Like etter dør også Chris og kona blir alene i den store sorgen. Derimot forsøker Chris å være der for kona i form av sin døde ånd. Vi får med dette en litt merkelig historie om kjærlighet også etter døden...

Denne filmen ble jeg helt tatt på sengen av. Fikk vite at den var litt spesiell på forhånd, men forventet ikke det jeg fikk her. Tenkte at det sikkert var et spesielt kunstnerisk drama av et eller annet slag, men at filmen skulle ta så av som den gjorde hadde jeg aldri ‘drømt’ om. Det første jeg tenkte meg var at dette kanskje skulle bli en film alla Ghost fra 1990 med Patrick Swayze og Demi Moore i hovedrollene. Noe ligner på det, men det er så lite og dette fremstår samtidig som en veldig annerledes film enn Ghost.

Alt begynte som det ofte gjør med en klassisk kjærlighetshistorie, men så begynner filmen raskt å bevege seg videre. Først dør barna, så dør han og det er da filmen begynner å miste meg. Jeg tenker hva i det huleste skal filmen nå handle om når hovedpersonen dør etter rundt 20 minutter inn i filmen? Får da misstanker om at dette kan bli en lang og pinefull film. Ser også på klokken en god del etter dette og kalkulerer til en hver tid hvor mye det er igjen til rulleteksten setter inn.

Filmen er mesterlig laget, men om man ikke er med på de litt abstrakte notene som filmen gir deg, kan dette bli en både langtekkelig og kjedelig affære. Heldigvis er blir det noen store lyspunkter underveis. For det første elsker jeg spesialeffektene. Det at hovedpersonen trasker rundt i et fargefullt maleri som en del av hans fantasi av himmelen er skikkelig stilig. Der begynner filmen å gripe fatt i meg og jeg får noen rike filmøyeblikk som hjelper på at jeg nesten har null interesse for historien på det tidspunkt.

Handlingen er som sagt svært flyktig som en fin drøm. Dette er jo selvsagt meningen også fordi filmen skildrer livet eller eksistensen etter døden. Noen rykker opp, mens andre tar turen ned i det dystre Helvete. Filmen faller ikke for å bli evangeliserende. Ikke at det hadde gjort så mye, men her er det kjærlighetshistorien som ligger i fokus og det er den som er drivkraften for å engasjeres i filmen. Vi får en fortelling om den lykkelige familien som hadde alt men mistet hverandre i døden.

Uten om det stilfulle visuelle inntrykket i filmen er det ikke mye som interesserer meg ved filmen. Filmen er veldig flyktig og har ikke noe skikkelig handling. Man kunne omtrent summert opp alt som skjer i neon få setninger og det er nesten aldri et godt tegn. Annabella Sciorra som spiller konen til hovedpersonen er ikke en jeg snur meg to ganger etter på den ene eller andre måten. Hun klarer ikke å engasjere meg, men det gjør riktignok det stødige ankeret, Robin Williams, som løfter filmen opp og gjør at filmen begynner å fungere etter hvert.

Dette er den første filmen jeg ser av regissør Vincent Ward. Han viser takter innimellom og kunstnerisk er filmen solid skrudd sammen. Men dette er ikke noe for alle. Man bør være åpen for et liv etter døden eller i det minste klare å leve seg inn i at det kan være en mulighet for å få utbytte av filmen. Hvis man er veldig opptatt av det og er kristen kan man også bli skuffet over noen av poengene underveis som ikke stemmer helt med skriften.

Konklusjon
Handlingen på slutten og i begynnelsen er den som engasjerer meg mest. Midtdelen famler handlingsmessig litt i mørke etter min smak. Skuespillet til Williams er roret i filmen som fører oss trygt gjennom det ukjente og litt småabstrakte terrenget med filosofiske undertoner. I så måte er dette en film som bør sees om man er Robin Williams-fan. Heldigvis er ikke filmen vanskelig å følge, så man kan lett se den som et underholdningsbidrag også uten å ta inn over seg at man ser på en tung kunstfilm. Jeg ender opp på en svak firer for en film som bare delvis gav meg noe å gripe fatt i.