---

Ingress:

Sesongen åpner med noen gufne bilder fra en container med noen dukker. En mann kommer kjørende inn på et TV-overvåket område. Kameraet blir blendet. To menn ankommer en bygning. Noe av det som møter dem er noen dukker som sitter rundt et bord, men så viser det seg at en av dukkene ser ut til å være et kvinnelik. Dukkene og liket danner en familie. Der er tre dukker. En mann og to barn. På bordet er det lekemat, en brannbil og en robot. Hva er på ferde? Er en ny morder på ferde, og hva er budskapet? Dette blir nok en hard sak for Saga Norén og hennes team...

Anmeldelse:

Broen er en spennende TV-serie og det knytter seg alltid store forhåpninger i meg rundt en ny sesong av en av mine favorittserier fra Skandinavia gjennom tidene. Når åpningsthemen spilles kjenner jeg at det er lenge siden sist møte med broen. Det er også litt godt å være i gang igjen med ny sesong og nye muligheter. Det er ikke rart at Broen har slått så bra an også i den store vide verden.

Saga og kompani identifiserer lett første offer som Helle Anker. Hun startet en inseminasjonsklinikk som åpnet i 1998 og levde sammen med en annen kvinne. Helle var dansk statsborger og derfor vil også en dansk politietterforsker hjelpe Saga i den nye intrikate saken. De finner ut at Helle Anker hadde blitt truet en del etter å ha startet en kjønnsnøytral barnehage.

Saga er alene etter at hennes partner Martin Rohde ble lagt i jern og ført bort av politiet i siste episode av forrige sesong. Det var Saga som anmeldte Martin. Hanne Thomsen blir den nye danske etterforskeren. Hun er god på å tolke spor på de rundt henne og hun kan de vanlige sosiale spilleregler. Hanne forsøker å holde Saga litt mer på avstand enn det Martin gjorde. Heldigvis for Saga får hun ny partner etterhvert til en som bryr seg mer om henne i den danske etterforskeren Henrik Sabroe.

Den svenske superetterforskeren, Saga, gjør alltid det helt rette. Det gjør henne til en drivende dyktig etterforsker. Vi vet jo fra foregående sesonger at sakene er såpass intrikate at de ikke lar seg løse med enkle midler. Derfor er det ofte vanskelig å gjette på drapsmann underveis, men her fikk vi se mer til drapsmannen enn jeg husket i de andre sesongene. Saken dreier seg igjen om en morder som forsøker å fortelle noe ved drapene.

Saga er som vanlig ganske sosial ubekvem. Hun skjønner ikke de naturlige spillereglene for hva som er lurt å si til en hver tid. Det er litt morsomt hun kjører naziavhør av personer. Det kan i grunnen være hvem som helst. Selv ikke hennes kolleger spares for utdypende spørsmål om alt de foretar seg. Hun spør også rett ut om de har sex til en hver tid og nesten krever et svar med måten hun spør på.

Wikipediamaskinen, Saga, er som en som pumper ut fakta til en hver tid. Hun har ingen grenser for hva hun kan si eller spørre om og så forstår hun ikke humor. Men denne sesongen ser vi at selv den beste kan gjøre feil. Saga blir mer og mer frustrert, og sliter med forholdet til sin mor og sjefer på jobben. Saga får problemer når fortiden innhenter henne. Hun jobber mye overtid og forsøker å okkupere hjernen sin med jobben.

Vi har fått mange skumle dukker på film og TV som i “Child's Play” eller “Malstrøm”. Personlig synes jeg ikke at dukkene i broen er skumle nok, men de dannet et okei utgangspunkt for nok en ny sesong. Det er jo åpningen som skal sette standarden for hva vi kan forvente resten av sesongen. Serien begynner ganske spenstig, men sliter mer å holde på meg ett par episoder senere. Det er merkbart at det ikke er samme drivet i denne sesongen som de to forgående. Det har med andre ord bare gått nedover med den skandinaviske superserien Broen som tok verden med storm med første sesong.

Produksjonen er veldig proff, men det virker som om manusskribentene til Broen begynner å gå litt tom for originale ideer. Det virker bare som om man denne gangen følger en slags formel for hvordan Broen-mysteriet skal utvikle seg. Igjen er det mange sidehistorier og vi får også den særegne fotostilen som vi kjenner fra de andre sesongene. Scenografien har et litt grågrønt stilig, gjennomført preg. De varierte kameravinklene gjør serien svært fiffig å følge med på. Igjennom kameravinklene får man nesten litt følelsen av å være kikker og noen ganger er det også synsvinkelen til kriminelle.

Konklusjon
Dette var et nivå ned siden forrige omgang. Jeg må si at jeg savner Kim Bodnia litt. Han hadde en pondus og en tilstedeværelse som utfylte Sofia Helins rollefigur til det fulle. Men Thure Lindhardt gjør også en bra figur, når vi først blir kjent med ham. Det hele begynte som sagt ganske lovende, men så går serien mer på autopilot helt til siste episode. Faktisk er slutten på sesongen mye sterkere enn ventet. Det skjer mye der som man ikke hadde regnet med og som knytter oss sterkere til hovedpersonene. Den gjør også at man får et interessant utgangspunkt for en eventuelt ny sesong.