Alt åpner med at etterforskerheltinnen Saga Norén våkner opp i cellen sin i fengselet. Hun sitter der for mordet på sin egen mor. Et annet sted plasseres en kneblet blond kvinne i et hull på et kaiområde en mørk kveld. Like etter blir hun steinet til døde. Da politiet finner åstedet, sitter de med svært få spor. De vet ikke hvem som kan stå bak eller hvorfor kvinnen er steinet. Offeret viser seg å være Margrethe Thormod og var direktør i det danske Utlendingsdirektoratet (US). Det spekuleres i om motiver kan ha vært i forbindelse av US sin flyktningpolitikk som har provosert mange og en organisasjon ved . Den danske etterforskeren Henrik Sabroe (Thure Lindhardt) tar tak i saken alene, men etterhvert blir også Saga involvert i saken utenfor murene når hun blir frikjent på mordet på sin mor i høyesterett.

Saga Norén er briljant og skarp som etterforsker til å løse kriminalgåter, men trenger noen rundt seg som kan kommunisere og snakke med mennesker. Igjen får vi kontrastene mellom den følelsesløse Saga Norén og den veldig menneskelige Henrik Sabroe. De fungerer bra sammen som et jobbteam. På privaten sover de sammen. Vi får se at Saga blir gravid og blir forelsket i Henrik, men det er ikke enkelt å leve sammen med Saga. Henrik sliter med savn etter sine døtre som forsvant sporløst. Og etter at forholdet mellom Saga og Henrik surnes, tenker Saga å reparere forholdet med å forsøke å finne Henriks barn.

Jeg har fulgt Broen helt fra starten av. Det har vært et stort eventyr i skandinavisk målestokk som nå er kommet til sin ende med denne fjerde og avluttende sesongen. Nå er det noen år siden jeg så forrige sesong av Broen og derfor er det spennende å se hva denne siste sesongen rommer av både spenning, historie og kriminalmysterium.

Serieskaperne finner ikke opp kruttet på nytt. Dette er igjen et solid kriminaldrama. Igjen får vi en intrikat sak med mange tråder å følge. Politiet med Henrik Sabroe og stjerneetterforsker Saga Norén i spissen etterforsker saken. De begynner i en ende og snur hver stein til de begynner å komme over spor som leder dem nærmere en løsning. Det blir mange falske tråder underveis og alle er ikke de de gir seg ut for å være.

Det er noe vanskelig å tippe hvor dette kommer til å ta veien. Igjen følger vi en del skjebner. Det involverer blant annet to tenåringssøstre som bor på gaten, en reporter og hans tvillingbror en skummel sykehus som dreper folk og en alenemor som flykter fra en voldelig ekskjæreste. Fotoet er stødig og scenografien er gjennomført kald og kjølig med mørke grønnfarger ispedd grått og sort som de dominerende i bildet. Dette er litt noiraktig i stilen.

Konklusjon
Om du har fulgt med i de andre sesongene er siste sesong noe du bør få med deg. Kriminalmysteriet er ikke like gjennomført som de aller beste sesongene, men likevel synes jeg at dette fungerer tilfredsstillende nok i denne siste sesongen av Broen. Dette engasjerer stort mot slutten og de siste episodene er veldig intense. Det hele føles som en vellykket avrunding av serien. Liker at spenningen er bra intens, selv om det denne gangen går an å skjønne litt mer av hva som foregår underveis, men kanskje ikke helt hvorfor fra starten. Stemningen er også kald og guffen som vanlig med medfølgende kaldblodige mord og mye oppstyr.

Det jeg dog likte best med sesongen var å ta farvel med Saga og Henrik i front. Vi får se at ting fra fortiden innhenter begge de to hovedrollefigurene og deres forhold seg imellom blir satt på prøve i tillegg til at de selv også befinner seg i fare i saken de etterforsker. Når slutten er faktum og rulleteksten setter inn og vi får den velkjente Broen-låten strømme ut av høyttaleren, føler jeg at et stykke vellykket kriminalserieeventyr er over. Da er det bare å håpe at serien har inspirert andre nordiske serieskapere så noen andre kan ta opp arven etter Broen.