---

Ingress:

Caleb er en programmerer i verdens største Internettselskap. Han vinner en konkurranse der premien er å tilbringe en uke i et privat fjellområde eid av direktøren for selskapet. Men når Caleb kommer til det fjerne forskningskomplekset, finner han ut at han blir del av et fascinerende eksperiment. Det vil si at han møter den søte robotjenta, Ava. Hun er verdens første kunstige intelligens. Etterhvert som eksperimentet utfolder seg, begynner Caleb å synes synd på Ava og han trekkes mellom Ava og Nathan. Nathan holder igjen opplysninger og Ava forteller at Nathan ikke er til å stole på. Hvem som forteller sannheten, er det bare tiden som vil vise...

Anmeldelse:

Jeg nærmest elsker sci-fi-filmer og spesielt de som berører innom kunstig intelligens. Har alltid vært fascinert over sammensmelting av menneskeheten og teknologi. I Ex Machina får vi en herlig innblanding av kunstig intelligens i en ellers solid dramathriller. Visste ikke hva jeg gikk til da jeg satte meg ned med Ex Machina annet enn at den dreide seg om kunstig intelligens av et eller annet slag.

Filmen begynner litt seigt og mystisk med en mann vad navn Caleb som ankommer et høyteknologisk hus midt ute i naturens skjønneste ‘gokk’. Vi vet ingenting om denne Caleb fra før av og han vet ingenting om det som møter ham. Det første han opplever er å møte den eksentriske forskeren Nathan. Caleb blir bedt om å skrive under en jobbkontrakt og får utdelt et elektronisk adgangskort som gir ham tilgang til de områder i forskningsboligen som er relevante for ham.

Calebs oppdrag er å kjøre en test på en menneskelignende robot med kunstig intelligens. Først synes han dette er noe rart, fordi de andre testene han har tatt for å avgjøre om han kan lures av kunstig intelligens, er blinde forsøk. Han får møte roboten Ava som knytter seg til Caleb på en unik måte. Han intervjuer henne og får snart sansen for den smarte robotpersonligheten som skjuler seg bak det kunstige ytre.

Alt går først etter planen, men så oppstår det strømbrudd og da oppfører Ava seg helt annerledes og forteller at Caleb ikke kan stole på Nathan som hun mener bare forteller løgner. Derfra og utover utvikler filmen seg i retning av mer thriller og med en liten dose spenning i det ellers så dype dramaet. Jeg føler denne filmen gir meg litt av den samme følelsen som da jeg så Moon første gang. Også der får vi inntrykk ganske tidlig om at ikke alt er som det ser ut til å være.

Filmen får frem mange interessante problemstillinger rundt kunstig intelligens. Når man beveger seg over i kunstig fremstilling av liv, får man mange etiske problemstillinger. Robotene blir selvbevist og oppfører seg lignende det et menneske ville gjøre. Det å sperre inne en slik robot, ser vi byr på problemer. Det er nesten like ille som å plassere mennesker i bur. Når de lærer og utvikler seg på relativt lik måte som oss mennesker er det ikke så mye som skiller oss fra dem. Snart vil de også utrangere oss mennesker på intelligens.

Denne filmen opererer i samme segment som både Frankenstein og Steven Spielbergs A.I. Vi får litt den samme prosessen som vi ser i Frankenstein med forskeren som forsøker å skape nytt liv, bare at her er det roboter med menneskelig utseende og med kunstig intelligens. I forhold til A.I. er denne filmen mer innesluttet. Den beskriver en tidligere fase i den kunstige intelligensen og i tillegg er ikke dette like mye eventyraktig og nærmere slik det kunne vært i nær fremtid. A.I. er en interessant film den også, men den biter over for mye. Der synes jeg Ex Machina var mer klassisk og naturlig sci-fi.

Filmen er mer fascinerende enn direkte skummel, selv om stemningen faktisk er ganske guffen. Den har sine stunder der man lurer på hva som venter rundt neste sving. Føler filmen har gode tvister og har en bra dybde i tematikken. Rollefigurene og dialogen er passe småfilosofisk og samtidig naturlig fremstilt. Vi får stødig skuespill i alle ledd. Det gjør denne filmen troverdig inn til beinet. Filmen går igjennom forskjellige faser og er delt inn i kapptitler for antall møter med roboten Ava. Jo mer filmen nærmer seg slutten, jo mer lurer man på hvordan dette vil slutte. Alt jeg skal si er at det ikke er den mest typiske enden på visen.

Konklusjon
Ex Machina er en drivende god sci-fi-film som overrasket meg veldig i positiv forstand. I begynnelsen var jeg ikke helt med på notene, men etterhvert som filmen skrider fremover nærmest hypnotiserer den deg. Vi vet ikke hvem som lurer hvem i denne filmen. Roboten er lynende intelligent og det er også programmereren Caleb. Vi ser også underveis at roboten oppfører seg forskjellig etter hvem hun snakker med og om hun blir observert eller ikke. Dette spillet er spennende å følge. Jeg føler denne filmen er en av de beste britiske sci-fi-filmene siden Duncan Jones sin Moon fra 2009. Regissør Alex Garland blir med dette en spennende mann å følge i fremtiden. Fra før har han vært involvert i Danny Boyles filmer Sunshine og 28 dager senere som manusforfatter, men dette er hans første spillefilm som regissør. Det er bare småting som gjør at Ex Machina ikke får toppkarakter, men en ting er sikkert er at dette var en film jeg nok kommer til å se igjen.