Midt i en gigantisk labyrint lever en stor flokk med gutter. Hver måned får de en nykomling inn i samfunnet deres via en lukket heissjakt. Guttene lever sammen i et samfunn i lysningen i senter av labyrinten. Murene er veldig høye og den eneste veien ut av samfunnet er igjennom labyrinten. I labyrinten venter store utfordringer i form av bevegende vegger og skumle uhyrer som de må slåss mot. Og om dyrene stikker guttene gjør det noe med dem. Da endrer seg og begynner å angripe andre i menneskeflokken. Det hele fortoner seg nesten som et Zombievirus. Litt etter litt blir vi gutta kjent med labyrinten og hva den har å by på. Hovedpersonen Thomas viser raskt å være en gutt utenom det vanlige. Han er både tapper, kløktig og nysgjerrig. Han starter litt av en revolusjon i leiren. Og viser de andre at det er håp og en ny måte å kjempe mot systemet...

Filmen begynner på mystisk vis med at Thomas entrer midten av labyrinten. Vi vet da like lite om verdenen som hovedpersonen i filmen. Dette kan med andre ord høres litt ut som en versjon av The Cube bare med andre omgivelser. Det er det også langt på vei med flere likhetstrekk i hvordan folka må lære seg å møte utfordringer i labyrinten, samt at de ikke vet hvordan de skal komme ut, hvordan de kom dit og i tillegg vet de ikke hvordan verden ser ut utenfor labyrinten.

Jeg hadde forventet en film alla Hunger Games, og det kan jo minne litt om det også til tider, men dette føles mer som en egen greie som låner flittig fra flere andre filmer jeg har sett. I tillegg til å ligne litt på The Cube og Hunger Games, får vi også en toutch av Divergent med systemet og reglene de lever etter, samt atmosfæren og elementer fra Fluenes Herre, som rivalisering mellom guttene og slåssing om posisjon. Men alt er egentlig basert på en bok av post apokalyptisk science fiction-roman skrevet av James Dashner.

Filmen har en ganske kul stemning i begynnelsen. Alt føles både mørkt og mystisk på samme tid. Vi lærer Maze Runner-verdenen å kjenne ut i fra hovedpersonen som er helt ny i gamet. Det blir også tid til små flashback av minner fra fortiden som dukker opp i hovedpersonens hode. Lenge er det kun gutter i labyrint-samfunnet, men etterhvert ankommer også en høne i flokken. Det er kult å utforske labyrinten sammen med gutta. Det blir flere klaustrofobiske øyeblikk rett før de vi følger blir skvist av bevegende vegger og lignende. Mot slutten fortoner dette litt som et spennende dataspill, bare med litt bedre grafikk enn dagens spillstandard.

Jeg lurer på ting underveis og lager litt småteorier om hva som kan være grunnen til at labyrinten er der. De to første teoriene som slår meg er om dette enten kan være et fengsel eller er del av et slags eksperiment. Lurer også på hva som vil skje underveis? Vil de komme seg ut og hva venter dem da? Det som er sikkert er at dette bygger opp til flere filmer, og det blir spennende å følge Maze Runner-eventyret videre.

Sci-fi-messig er det spillet og labyrinten sammen med de robotaktige uhyrene som danner bakteppet. Vi vet ikke helt hvilken tid eller verden vi egentlig befinner oss i, men jeg tipper en del inn i fremtiden. Verden ellers vet de ingenting om, heldigvis får vi en brifing mot slutten og en grei avslutning på det hele. Da merker vi mer og mer at vi befinner oss i et sci-fi-aktig landskap. Det blir spenning inn til siste slutt. Vi får også mer viktig informasjon helt i sluttsekundene.

Konklusjon
Jeg hadde virkelig ikke ventet å finne en såpass underholdende affære. Liker stemningen i filmen som er passe mørk og det er passe tvister underveis. Det er bare småting som gjør at jeg ikke ruller en femmer for denne overraskende engasjerende filmen. Den mangler dog noe dybde og er svært enkel i oppbygning, men den fungerer og gir oss lettfattelig moro for alt fra unge tenåringer og til alle som liker å drømme seg litt bort med et nymotens sci-fi-eventyr.