En gruppe unge er fanget innenfor en gigantisk labyrint, men en nykommer vil gjøre alt i sin makt for å finne veien ut.

Aktuelle The Maze Runner er basert på en bokserie av forfatter James Dashner. Første filmen i rekken gir assosiasjoner til en krysning av Hunger Games og Fluenes Herre. Det er unge i hovedrollene og dermed også et emosjonelt aspekt når liv går tapt. Oppfølgeren filmes allerede i høst.

Handlingen starter i et guttesamfunn med hierarkikamp og forsøk på samarbeid. Jeg tror på det og liker ideologien som gruppen bygger livsstilen på. Men samtidig savnes enda mer fokus på dette.

Labyrintjaget preges nemlig av fart og spenning fra løypestart til slutt. Jeg ønsker mer av det psykologiske aspektet og opplevelsen av å være innestengt på et slikt sted. Hvordan er det å leve fanget i årevis?

Regissør Wes Ball er den ansvarlige og han er forholdsvis ny på regissørbanen. Ellers er det unge skuespilleransikter og stjernen er med Dylan O'Brien kjent fra Teen Wolf (2011). Han imponerer og minner om en Mark Wahlberg i yngre versjon.

Wes Ball har fått til mye riktig når det gjelder effektbruk. De gigantiske murene er spektakulære og med mekaniske detaljer som fascinerer. Musikken er også kraftig og blander man dette med rå kameraperspektiver, så holdes spenningen ved like.

Konklusjon

Filmen føles original tross likheter med andre i sjangeren. Forbered deg på et spenningstempo som vil klamre deg fast.

[ Anmeldelsen ble først trykket i Byavisa onsdag 1. oktober ]