Filmen starter i 1955 med at Marty kommer tilbake fra fremtiden rett etter at han har blitt sendt hjem. Forklaringen på dette kommer raskt. Martys gode venn Doc Brown, har reist tilbake til 1885 og kommer seg ikke hjem igjen. Han sender et brev til Marty i fremtiden der han ber Marty rydde opp i messet og sende tidsmaskinen tilbake der den kom fra til destruksjon. Men da Marty leser på gravsteinen til Doc at han vil død samme uken som brevet er sendt i 1885. Marty ser det da på sin oppgave å forlenge 1885-Docs liv, og drar tilbake til fortiden for å redde Doc fra en tidlig død...

Men selvsagt går ikke alt etter planen og Marty får blant annet hull på bensintanken og mangler derfor drivstoff til å komme hjem. Da må Doc finne en ny måte å få bilen opp i fart på. Der spiller jernhesten eller damplokomotivet en stor rolle i deres plan, men det krever ideelle forhold og tiden er knapp. Dette blir minst like spennende om ikke mer enn de to foregående filmene.

Har sett Back to the Future-filmene en rekke ganger. Men denne tredje filmen er den jeg har sett færrest ganger, og det tenke jeg å gjøre noe med. Digger den første filmen i Back To The Future-serien er en klassiker uten sidestykke. Men selv om ikke oppfølgerne er like solide, fremstår de som svært gode filmer de også. Det skal også legges til at de er særs underholdende. De første gangene jeg så alle filmene hadde jeg Back to the future Part 2 på en andreplass over de jeg likte best, men etter dette gjensynet hadde det endret seg. Om man ser bort fra den første filmen er nok Part 3 den som klarer seg best og har tapt seg minst av oppfølgerne.

Jeg har alltid synes at det er morsomt med såkalte tidsreisefilmer, og denne byr på en god del eventyr og store utfordringer. Denne filmen har mye på tapetet. Allerede sekunder etter at Marty ankommer 1885 møter han på indianere og blir jaget av en bjørn. Og videre får vi et tettpakket program stappfullt av underholdning. Vi får alt fra action, spenning og mengder med humor.

Undertegnede elsker westernfilmer og det er ganske moro å få denne tredje filmen i en helt annen tid med sto kontrast til de to første. Vi treffer også igjen en god del av rollefigurene fra 1955, eller det vi si deres forfedre. Det blir moro når helten skal få sitt navn. Hva skal man kalle seg når man ikke kan bruke sitt virkelige navn? Når du er i den ville vesten er ikke det så søkt å kalle seg opp etter verdens største Western-stjerne, nemlig Clint Eastwood. Vi får mange fete scener i filmen, som da skurken skyter i bakken og ber Marty danse, og han svarer med Michael Jacksons moonwalk. Også i denne filmen er det sentrale klokketårnet i de foregående filmene med. Vi blir med på selve åpningen av det.

Det er sjelden at jeg ser såkalte sci-fi-filmer som utspiller seg i fortiden. Dette er ikke en typisk sci-fi-film, men tidsreiser og en genial oppfinner stiller på plass både forskningsdelen og det fiktive også på plass. Starten begynner med sci-fi-inspirert innhold, men selve kjernedelen av filmen er satt til den ville vesten. Og det store problemet er å komme seg trygt tilbake til fremtiden. Vi får flere fremtidsperspektiver og lærer at det er bra å følge hjertet sitt og ikke vite hva fremtiden bringer.

Skuespillerne gjør også sitt til at dette blir minneverdig. Både Michael J. Fox og Christopher Lloyd skaper sjarmerende rolletolkninger som henholdsvis Marty McFly og Doktor Emmett Brown. Disse to kjører showet på egenhånd og loser oss trygt igjennom filmen. Det blir også en del stunts i filmen som er sømløst gjennomført. Det er ikke et eneste dødpunkt i filmen. Slutten er superintens og svært spennende, selv om man vet hvordan dette vil ende.

Konklusjon
Jeg så denne filmen for å bedømme dens sc-fi-kvaliteter og de er gode de. Selv om filmen ikke har så mye sci-fi i seg, er både begynnelsen og slutten på filmen er selve rosinen i sci-fi-pølsen. Jeg elsker den kule historiefortellingen og filmen er utmerket regissert av underholdningsmesteren Robert Zemeckis, som også har andre sterke filmer utenfor Back to The future-tilogien som Forrest Gump og Cast Away. Det er noe eget med de gamle gode filmene gulltiden i filmhistorien. Digger når filmskaperne klarer å skape store solide illusjoner med annet enn bare datakraft.