Vi følger reporteren April O’Neil fra Kanal 6-nyhetene. Hun ønsker for en hver pris å grave i informasjon om den mystiske ‘Fotklanen’, men sitter fast i dumme simple saker som nyhetstasjonen lager masser av istedet for mer seriøs journalistikk. Hun bruker fritiden til å snoke i hva ‘Fotklanen’ driver med på jakt etter et journalistisk skup. Ved en tilfeldighet treffer hun på en Turtlesene i sitt arbeid over bakken, og snart blir hun mer kjent med gjengen som hun kjenner bedre enn hun tror fra før av...

Da jeg var mindre var Ninja Turtles veldig fett. Lekebutikkene var oversvømt av Turtles-leketøy og de heldige kunne se Tegnefilm-serien på TV som skapte fenomenet Turtles. Og i 1990 kom også den første spillefilmen om Turtles. Den husker jeg at jeg digget da jeg så den første gang, derfor banket hjertet mitt minst ett ekstra slag når jeg nå valgte å sette øynene på den nye film-rebooten av Ninja Turtles-eventyret. Jeg hadde dog ikke de største forhåpningene på forhånd siden kritikkene for filmen ikke var allverdens. Håpet bare å bli overrasket på ett eller annet plan.

Filmen begynner med animert tegnet stil. Vi får fortalt historien om læremesteren Splinter, som mener hans sønner er ulikt noe annet verden har sett. De mutterte skilpaddene har et løfte om å beskytte innbyggerne i New York mot den kriminelle organisasjonen kjent som ‘Fotklanen’. Dette heter de fordi de hensynsløst tråkker på innbyggerne i New York. Lederen for ‘Fotklanen’ heter Shredder. Han er en skruppelløs mann som er Ninja Turtles sin største motstander. Ninja Turtles blir trent opp i kampsport med våpen for å kunne være klar til å ta opp kampen mot ondskap.

Det at filmen begynner i animert stil i introen gjør at vi får vente litt med å se hvordan de muterte skilpaddene virkelig ser ut. Digger slik mystikk, selv om det bare tar bare åtte fattige minutter inn i filmen før vi får se første sniktitt på en av Ninja Turtlesene. Og rundt 15 minutter inn i filmen får vi sett under masken til den hensynsløse skurken Shredder. Vi får iløpet av filmen fortalt historien om hvordan Turtlesene ble skapt, selv om dette ikke blir like magisk som jeg hadde håpet på.

Skuespillet er ikke i toppklasse men fungerer helt greit. Megan Fox, kjent fra Transformers-filmene, spiller journalisten April O’Neil. HUn fungerer som et vakkert blikkfang i filmen, og senker ikke standarden for filmen. Det er rett og slett ikke hennes feil at denne filmen ikke er blitt det helt store. I andre større roller har filmen samlet sammen noen semikjente fjes som Will Arnett (Arrested Development og BoJack Horseman), Whoopi Goldberg (Sister Act og Ghost) og William Fichtner (Heat, Armageddon og Elysium).

Etterhvert som filmen skrider fremover synes jeg den ikke helt griper fatt i meg. Jeg liker ikke helt hvordan filmen er skrudd sammen. Den er litt for tam i historiefortellingen sin. Filmen prøver for hard å fri til oss med en masser av drama mellom slagene og actionen, og når jeg ikke kjøper dramascenene som gode nok, er det ikke rart at filmen ikke føltes som den friske filmen jeg hadde håpet på. Jeg hadde forventet mer kampsportaction og kvikke replikker, men det vi får er et forsøk på skape en mer realistisk affære som en superheltfilm. I mine øyne føles dette litt feilslått, fordi det ikke er bygget på de samme elementene som jeg husker Turtles fra i min barndom. En Turtles-film skal vare spennende, gøy og med lekne skilpadder. Filmen føles for mørk uten å klare å skape den atmosfæren som jeg forventer av en slik film. Med andre ord blir dette for grått, traust og kjedelig i lengden.

Filmen mangler litt futt og driv. Det er riktignok litt forsøk på action rundt halvveis inn i filmen, men det kommer for sent. Jeg tar meg selv i å ikke bry meg nok om filmen etterhvert også og hadde forventet mer av dette. Det er rart at man ikke klarer å skape en bedre film ut av et kult konsept som jeg unner nyere generasjoner å også oppleve. Humoren i filmen er litt ned i underbuksen med både prump og humor som ikke passer inn med resten av filmens dramatiske innfallsvinkel. Jeg slet også litt med å finne ut av hvem denne filmen egentlig ble laget for. Føler den neppe er ment for hverken tenåringene eller den noe eldre fansen. Filmen er ikke en total katastrofe, men føles nok dessverre veldig midt på treet og er en film som er like raskt sett som glemt.