Det er gått 20 år siden menneskeheten nesten ble utryddet av krigerske romvesen. Mennesket har gått fremover og adaptert romvesnenes mer avanserte teknologi. Nasjonene på jorden har gått sammen om en forsvarsbase på månen mot en ny eventuell invasjon fra rommet. Men til tross for 20 års forbereding, har jorden likevel lite å stille opp med når romvesnene returnerer til jorden for å gå til krig enda en gang. Men menneskeheten gir seg ikke uten kamp og er klar for å slåss for nok en ny uavhengighetsdag...

Jeg husker godt første gang jeg så Independence Day på kino. Det var den mektigste kinoopplevelsen jeg har hatt 'ever'. Mye av grunnen var at jeg var ung, naiv og ble slått i bakken av de mengder med banebrytende visuelle effekter. I tillegg er jo romvesnene ganske kule i den filmen i tillegg til at jeg også likte godt Will Smith og Jeff Goldblum, to av mine vidt forskjellige barndomshelter på film og TV. Derfor var det med bløt hjerte at endelig oppfølgeren skulle komme, til filmen som for alvor fikk meg hekta på kinofilm. Men da den kom fikk den så dårlige kritikker at jeg ikke turde å se den på kino. Det gjrode at jeg hadde ekstremt lave forventninger til Independence Day 2, når jeg nå satte meg ned med den nå.

Åpningsscenen er ikke allverdens, men den første timen er ikke så verst reint filmmessig. Der er det en del positive ting å spore, om du ser bort i fra noen alt for tullete scener som ødelegger mye av inntrykket i tillegg til den slitsomme humoren. Men effektene er i alle fall på plass og de ser kule nok ut. Historien i filmen er ikke stort å skryte av og er egentlig litt vel enkel for for at filmskaperne har brukt 20 mulige år på den. I det store og det hele er dette nesten en kopi av første omgang, bare med mye dårligere historie og en logikk som ikke henger helt på greip. Det er også en syk mengde flaks innberegnet i filmens hovedhandling, faktisk så mye at det nesten blir latterlig teit.

Jeg ante konturene av noe rusk i maskineriet. Derfor ble jeg faktisk positivt overrasket over filmen. Jeg synes nok at den første filmen er en god del bedre enn dette, men denne oppfølgeren er laget i mye samme ånd bare en del dårligere på alt annet enn effektene selv. I mine øyne var dette en film som føltes helt grei å se. Jeg ble litt underholdt og lo på alle de feile stedene, fordi alt var så sørgelig usannsynlig. Dette gav meg på mange måter like mye som å se en del trashfilmer som er så dårlige at de blir bra.

Den godeste Roland Emmerich er en mann som liker ting stort og med mye effekter. Derfor er han lett å sammenligne med den amerikanske blockbusterregissøren, Michael Bay, som lager filmer i samme ånd som Emmerich. Hvem som er best av de to, gidder jeg ikke diskutere her, fordi jeg ikke er særlig fan av noen av dem lenger. Det visuelle er i alle fall på plass i Indepence Day 2, men likevel etterlyser jeg litt flere scener som blir mer enn bare passe kul. Den første filmen hadde noen gromøyeblikk som denne filmen mangler. Alt kjører nesten litt for mye på autopilot og mye av det vi får har vi sett bedre i første film.

Det var dog noen forsøk på å skape noe nytt som Romvesendronningen på slutten som forsøkte å angripe alt og alle på en svært aggressiv måte. Det dumme er at denne dronningen blir alt for simpel og har nesten null IQ, slik at når hun blir slått litt for lett, som ikke er noen spoiler, fordi det vet vi allerede da filmen begynner at det er slik det vil slutte. Ellers er alt det andre oppgulp. Romskipet er dog flere titalls ganger større en de i første film, men ellers ganske likt. Det er dog en ny romvesenart som gjør sitt inntog i oppfølgeren. Alle menneskene, inkludert presidenten selv er omtrent som amøber å regne, med noen få unntak, og tar bare de gale avgjørelsene til en hver tid.

Konklusjon
Nå har jeg bablet i vei over alle tingene som ikke henger helt på greip i oppfølgeren til Independence Day, men om du allerede har vært med meg så langt så er du kanskje opptatt av å høre min konklusjon på galskapen. Som sagt så ble jeg faktisk litt positivt overrasket. Mulig jeg hadde for lave forventninger, men i min bok er dette en helt ok film å se. Derfor ruller jeg en svak treer på terningen, og en anbefaling om du dør etter å se effektfilmer i katastrofeelementet. Jeg gjorde det før, men nå er jeg gått lei slikt, likevel synes jeg dette var grei skuring. Mulig mye på grunn av min breie sci-fi-interesse, fordi det var mange kule romskip og teknologi i filmen. Tror også at de litt yngre seerne kanskje vil omfavne dette mer enn meg. Det er jo en naiv film som frir til den store blockbusterfansen som er slik den 16-åringe versjonen av meg sikkert var da jeg så første film i rekken.