---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger to generasjoner Corleone-Gudfarer og deres kamp om makt og posisjon. Filmen begynner i 1902, da er Vito Corleone en ung gutt på rundt 10 år. Da faren hans blir drept, blir han tvunget til å flykte. Turen går til USA. Han kommer tomhendt til New York og lærer å tilpasse seg det harde livet. Han gifter seg og litt etter litt jobber han seg oppover. Han bygger stein på stein og blir en markant personlighet i nabolaget der han bor. Dette er den spede forhistorien til eventyret for Gudfaren, Vito Corleone, som vi ble kjent med i første film. Ellers følger vi Michael Corleone på slutten av 1950-tallet. Han styrer familien og mafiaimperiet med jernhånd. I denne andre omgangen får han nok å stri med for å håndtere sine fiender og komme seg unna FBI’s stadig sterkere søkelys på mafiafamiliene...

Anmeldelse:

Filmen har en mesterlig oppbygging. Historien er svært godt knyttet sammen med imponerende mye detaljer på plass. Det tar litt tid før filmen kommer igang, men når den først gjør det så er dette en av de mest solide oppfølgerne i filmhistorien. Francis Ford Coppola og Mario Puzo er virkelig et bra team. Begge står bak manuset etter en bøker av Mario Puzo. Manuset er utrolig gjennomarbeidet og fremstår sammen med Coppolas regi et utrolig komplett produkt. Dette er sammen med den første filmen en av de helt klart beste mafiafilmene som er laget.

Den første filmen er superklassisk og har en litt lettere tone enn oppfølgeren. Likevel ser vi mange likheter som gjør at vi kjenner den igjen som en Gudfaren-film. Andre omgang er også utrolig dyster i sin fremtoning, i sterk kontrast til første film. Michael virker å være en hardere og mer hevngjerrig Gudfar enn sin far. Og det blåser alltid på toppene og i første film var familien viktig for Corleone, men i oppfølgeren får vi se at det blir mer intern splid og turbulens med Michael ved roret. Liker også slutten veldig godt. Vi får med dette en spesiell og mesterlig avslutning på mafiahistorien om Gudfaren.

Vi får to utrolig gode rolleprestasjoner av to av Hollywoods største profiler. Robert De Niro leverer en av sine beste roller som den yngre versjonen av Gudfaren fra første film, Vito Corleone. Han plukker opp stafettpinnen fra selveste Marlon Brando og loser oss trygt gjennom filmen. De Niro spiller Vito Corleone på en måte det gnistrer av. Uten at han sier så mye, så får han frem at vi har med en smart mann å gjøre og skjønner hvordan veien til makt og suksess ligger. Men også Al Pacino briljerer i denne filmen og leverer en enda bedre rolleprestasjon enn i første omgang. Det er en veldig karakterreise for Michael Corleone fra begynnelsen av første film til slutten av andre. Og Pacino spiller den nye Gudfaren, Michael Corleone, med slik glød og innlevelse at det nesten er litt nifst å se på til tider. Michael blir kaldere og kaldere og mer og mer maktsyk og hevngjerrig.

Konklusjon
Alt i alt er det ikke noen bombe at Gudfaren 2 får full pott av meg. Det fordi den mestrer alt den forsøker seg og har en utrolig god historie i bunn. Vi får en historie om mafiaimperienes opprinnelse og hvilke metoder som blir brukt for å få mer makt og å holde seg på toppen av mafiakjeden. Det er veldig mange personer og navn å holde styr på, og selv om dette utfordrer deg som seer, loser Coppola oss trygt gjennom filmen. Sammen med den første filmen er dette en obligatorisk film å se for alle filmkjennere, som en av de virkelige store klassikerne og en sjeldent solid oppfølger.