Filmen forteller den sanne historien om den amerikanske, olympiske idrettsutøveren, Louie Zamperini (Jack O’Connell), og hans strie opplevelser under andre verdenskrig. Louie Zamperini er en del av mannskapet på et amerikansk bombefly. Under et krigsoppdrag mister flyet motorkraft og må nødlande i stillehavet. Der må han og to andre krigskamerater overleve på åpent hav i flere dagevis. Og snart kommer redningen, men ikke den måten de hadde ønsket. Et japansk krigsskip plukker dem opp og så bærer det rett i en grusom fangeleir.

Dette er er Angelina Jolies andre spillefilm som regissør. Jeg har ikke sett den første, men det virker som om Angelina forsøker å ape etter de store klassikerne. Det lykkes hun bare helt greit med. Fra rundt midten og utover begynner klisjeene å hagle mot oss fra alle hold. Da faller jeg litt ut av dramaet. Det blir for mye utrolig som skjer etterhverandre. Jeg hadde forventet mer av denne filmen, fordi manuset er skrevet av Coen-brødrene. Filmen er basert på en bok av Laura Hillenbrand.

Filmen begynner lovende men roter seg litt bort rundt halvveis. Jeg skjønner poenget med at vi skal bruke så mye tid med rollefigurene, fordi vi skal oppleve alt de går igjennom, men likevel synes jeg dette ble litt strekt ut i lengden. Filmen føles som sagt litt langdrygt med sine godt over to timer lange spilletid. For min del kunne alt vært kuttet kraftig ned og fått en bedre og mer underholdende film. Noen gode øyeblikk blir det i filmen som viser samholdet hos gutta. Likte også momenter med at vi får tilbakeblikk i hovedpersonens liv for hvordan han er blitt den sterke typen han er blitt. Vi kjent med rollefigurene litt etter litt og da særlig Zamperini som filmen baserer seg på.

Alt baserer seg på en virkelig historie. Men jeg nekter å tro at virkeligheten stemmer helt med filmen, fordi dette ble alt for heltete fremstilt. Det blir en fremstilling der de amerikanske soldatene er heltene og japanerne er de onde. Og da særlig den japanske hovedskurken som ligner mer på en James Bond-skurk enn en krigsoffiser. Japanerne hadde et dårlig rykte på seg under krigen i måten de behandlet krigsfangene sine på, men likevel føltes det ut som om vår amerikanske helt tålte alt for mye bank uten å bukke under.

Konklusjon
Jeg har sett en god del krigsfilmer opp igjennom årenes løp om lidelser og fangeleirer. ‘Unbroken’ byr ikke på noe nytt i den sjangeren. Teknisk sett er filmen bra laget. Fotoet er flott gjennomført og effektene er troverdig laget. Skuespillet er også bra over hele linjen. Nerven i filmen mangler litt noen steder, men likevel er dette en grei film å se. I starten er imidlertid jeg ønsker med på plass. Under dramatikken når et bombefly slipper bomber over en japansk øy samtidig som de forsvarer seg mot jagerfly og tung skyts som kommer mot dem.