---

Ingress:

Den unge Bobby (Jesse Eisenberg) flytter fra New York til Los Angeles, der håper han å få en jobb hos sin onkelen Phil (Steve Carell). Phil driver et agentbyrå for filmstjerner. Der treffer han onkelens sekretær, Vonnie (Kristen Stewart). Hun viser ham byen og de to tilbringer mer og mer tid sammen. Det gjør at Bobby forelsker seg i Vonnie, men selv om de begge liker hverandre, har Vonnie en annen langt eldre kjæreste som skaper problemer...

Anmeldelse:

Dette er en film av den gamle mesterregissøren Woody Allen. Allen er blitt hele 82 år gammel i det denne filmen kom ut, men han viser at han fremdeles har litt film i seg og kan skape gode og fornøyelig dramaer ennå. Allen er selv ikke med i filmen men loser oss trygt igjennom filmen som filmens fortellerstemme. Filmen blir beskrevet som en romantisk komedie, men det er dog mer romantikk enn komikk. Likevel smiler jeg godt ved en rekke anledninger i film.

Jeg elsker settingen for filmen med 1930-tallets Hollywood. Der blir det mye snakk om de store stjernene fra den tiden. Vi får også se litt av det glamorøse livet der stjernene bor i herskapshus som hver og en minner om Taj Mahal-lignende bygninger. Filmen ser utrolig vakker ut til en hver tid og er nydelig fotografert. Flere scener ser nesten helt ekte ut og er ting du kunne funnet på et postkort. Scenen på stranden er et virkelig stilig eksempel på det og underveis skinner også flere scener som i perfekt lyssetting og er så vakre at de nesten er tatt ut av en vill drøm.

Filmens historie er både interessant og klassisk utformet. Vi får et realt trekantdrama, men likevel er filmen relativt søt og harmløst utformet. Konfliktene stikker ikke særlig dypt og rollefigurene krangler aldri, selv når det gjelder noe så viktig som hvem de deler livet sammen med. Til tross for at filmen er såpass lys i både foto, setting og historiefortellingen, er dette blitt en veldig underholdende og fin film med romantiske forviklinger. Liker også at filmen overrasker meg og det er flere sidehistorier som er med å beskrive de mange tilfeldighetene i livet som ikke blir helt som rollefigurene hadde tenkt.

Vi får servert noen sympatiske hovedrollefigurer som det er lett å kjenne seg igjen i. Skuespillet er meget bra. Steve Carell viser at han er best når han spiller i mer seriøse roller. I tillegg får vi presentert Hollywood-ynglingene Jesse Eisenberg og Kristen Stewart som de unge. Liker godt kjemien mellom Eisenberg og Stewart som resulterer i en rekke vakre scener der kjærligheten og vennskapet skinner gjennom.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg denne filmen temmelig godt. Woody Allen viser med denne filmen at han fremdeles er å regne med blant de store i Hollywood på de kunstneriske, små filmene med mye kult å by på. Allen presterer en film som henger bra med på notene teknisk sett og leverer en film i en sjanger han virkelig har perfeksjonert igjennom karrièren sin. Dette når dog ikke helt opp mot de store klassikerne, men jeg lot meg rive med av filmen som ser fantastisk ut med lyse og klare farger i en klassisk innpakning reint historiemessig.