Filmen omhandler en mann ved navn Miles Monroe (Woody Allen). Etter komplikasjoner ved en mislykket mageoperasjon, blir han frosset ned. Årene går fort og 200 år senere blir Miles tint opp igjen. Det han våkner opp til er et helt annerledes samfunn. Imens Miles har vært frosset ned har det blant annet vært atomkrig og USA har fått et totalitært styre. Det blir også utført hjernevask på alle innbyggerne, slik at alle skal leve i harmoni og tilbe den store lederen. Miles blir tint opp igjen av motstandsbevegelsen som en del i deres plan om å styrte regimet, siden han ikke er forhåndsprogrammert og ikke har noen identitet i samfunnet. Miles svarer med å rømme fra myndighetene. Han begynner sin flukt forkledd som robot. Igjennom sin tjeneste som husholdningsrobot treffer han Schlosser (Diane Keaton). Sammen blir de viklet inn i masse samfunnstrøbbel...

Liker fremtidsscenarioet i filmen. Woody Allen er dyktig på å lage en flott fremtidsatmosfære og designet av fremtidsting er bra kreativt. Likte bilene som ser veldig kule ut der de ser ut til å skulle sveve over bakken (uten synlige hjul). Filmen er bra forut for sin tid og det virker som om 'Demolition Man' fra 1993 har hentet litt inspirasjon fra nettopp denne filmen. I tillegg til nedfrysing og opptining, er særlig måten filmskaperne ser på fremtiden mye i samme duren. Blant annet blir sex gjort i maskiner istedet for kroppslig sett. Ellers synes jeg også det var mye annet kreativt fremtidssnacks i filmen som en kule man blir beruset av å holde på, roboter som tar seg av kjøkken- og hagearbeid og samt også kloning av mennesker og tukling med hjernen som bokstavelig talt blir utført som fysisk hjernevasking.

Filmen er ikke like morsom som jeg hadde håpet på. Personlig likte jeg bedre sci-fi-delen av filmen enn det morsomme. Tror kanskje filmen hadde blitt bedre om den hadde kuttet ut humoren og forsøkt seg på det mer seriøse plan. Med andre ord er ikke dette helt en innertier i min bok. Woody Allen har med andre ord laget en god del bedre filmer enn dette. Likevel er filmen helt grei å se og jeg koser meg bra underveis, men er litt glad at den ikke er så alt for lang slik at den aldri blir kjedelig å se.

På coveret til filmen tenker jeg at dette kommer til å bli morsomt. Jeg lurte fælt på hvordan Woody Allen ville klare å lage en sci-fi-komedie. Men komediedelen blir litt for enkel og surrete. Det virker som om hovedpersonen flakser seg gjennom alt han foretar seg og det dreper alt av nerve i filmen. Det er vanskelig å lage en god komedie når man sjonglerer med flere baller i luften slik Allen gjør med ‘Sleeper’ og han lykkes ikke helt med alle sine valg. Humoren er svært enkel med slapstick-humor og annet sprell. Vi får også mye enkel og visuell humor med bare medfølgende musikk på samme måten som de gamle stumfilmene hadde.

Konklusjon
I mine øyne var ikke denne filmen like genial som Woody Allen er på sitt beste. Det er også fint lite dialog i filmen og den som er, er ikke av det morsomste og mest gjennomtenkte slaget. Likte dog et par spøker ganske bra som at Miles er bekymret for at husleien ikke er betalt på 2400 måneder. Woody Allen er heller ikke morsom nok i filmen. Han kommer med noen alt for overdrevne fjes og forsøk på komikk som ikke oppleves som morsom nok for meg.

Plottet er dog meget bra og det er litt synd at filmen skusler bort et vanvittig bra utgangspunkt for det som kunne blitt en kreativ og leken fremtidskomedie. Filmen har også lite fremdrift, og det er litt synd fordi filmen har mange kule komponenter i seg. Allen viser med denne filmen at han er på vei i riktig retning men er noe uferdig som filmskaper i forhold til det mesterstykket han kom med i Annie Hall, bare noen år etter dette. Denne filmen ligner mer på Bananas enn den typiske Woody Allen-filmen, men er i mine øyne ikke like gøyal, men imidlertid nesten like leken.