---

Terningkast:


Ingress:

Vi møter Jesus fra Nasaret. I det vi entrer filmen, lager denne snekkeren kors for romerne som skal brukes til henretting av jøder og andre selvutnevnte Messias-skikkelser. Jesus holder seg mye sammen med sin gode venn Judas og barndommsvennen Maria Magdalena som jobber som prostituert. Vi følger Jesus mange fristelser frem til korsfestelsen...

Anmeldelse:

Mange kjenner historien om Jesus Kristus. Bibelen gir oss flere beretninger om syndsforlateren. Her får vi Martin Scorseses versjon av den velkjente historien. Og det er en versjon med mye rom for tolkninger og samt forsøk på å lage en mer menneskelig Jesus-skikkelse. Men samtidig får vi noen av de faste holdepunktene som jeg kjenner meg igjen i fra Bibelhistorien, men dog uten å være direkte evangeliserende. Vi får en beretning om en Jesus som både er menneske og Guddommelig i løpet av filmen. Dette er en interessant tanke, men med en hårfin balanse for om publikum liker det de får eller ikke.

Filmen begynner litt snålt. Vi får se en Jesus som sliter med å finne sin plass i livet. Det virker som at han ikke er bevisst på sin rolle som Gudesønn. Han forsøker å gjøre opprør, men klarer ikke synde skikkelig. Jesus er i Scorseses filmen en plaget sjel som sliter med å finne ro og misunner alle de andre som lever normale liv. Han ser på seg selv som en synder og at han vil betale for syndene med sitt eget liv. Vi får igjennom filmen får vi se Jesus transformasjon fra tvilende og plaget til å bli bevisst på sin rolle som Guds sønn og menneskers frelser.

Midtveis i filmen får vi mer den Jesus jeg kjenner meg igjen i. Der han går å preker, gjør mirakler og gjør seg klar til å dø. Men så kommer en tvist i filmen som gjør at jeg føler filmen faller igjen i underholdningsverdi. På slutten rettes dette noe opp igjen, på en merkelig måte. Det er med andre ord litt vanskelig å tolke alt til en hver tid. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er ikke så lett å si alltid. Jeg skulle likt å få et mer klart skille og at drømmedelen skulle vært kortere.

Skuespillet i filmen er bra med en troverdig Willem Dafoe som Jesus i front. Han klarer å male bildet av en vaklende Jesus på en ypperlig måte. Det er nok ikke alle som kjenner seg igjen i denne tolkningen og han ser ikke ut som en klassisk Jesus heller på flere måter, men Dafoes rolleprestasjon er udiskutabelt vellykket. Han kjører store deler av filmen omtrent alene. Derfor er det svært viktig at han gir oss et trygt holdepunkt i filmen.

Det å begi seg inn på å filmatisere religiøse skikkelser, er ikke alltid like populært. Hvis du er veldig opphengt i Bibeldetaljer er ikke dette filmen for deg. Filmen er nemlig basert på boken ‘The Last Temptation of Christ’ av Nikos Kazantzakis fra 1955. Boken er kjent for å være kontroversiell. Jeg har ikke lest den, så jeg kan bare dømme ut i fra Bibelhistorien, og der er det en del detaljer som er på plass, men Jesus-figuren er ikke like uskyldsren som i Bibelen. Likevel synes jeg dette var en passende film å se på en langfredag denne påsken. Filmen minner oss på den viktige historien for alle troende kristne. Filmen fokuserer som tittelen antyder sterkt på fristelser som Jesus møter før alt er fullbrakt. Disse utgjør en stor del av handlingen.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell film, som det finnes mange meninger om. Det er ikke noe å si på det tekniske rundt filmproduksjonen. Der er alt på topp med solid fotoarbeid og utsøkt klippearbeid. Det er også heftig symbolbruk i filmen. Likevel sliter jeg litt med å skjønne hvem filmen egentlig er laget for. Er dette en personlig film for Martin Scorsese? Det som i alle fall er sikkert er at filmen ikke treffer et bredere publikum. Dette er forsøk på et mesterverk, og filmen fremstår som bra kunstnerisk hele veien, men jeg skulle ønske å få et mer spennende manus. I sammenligning med Mel Gibsons ‘The Passion of the Christ’ blir dette langt mer alternativt og seigt. Jeg kjeder meg litt i begynnelsen, men filmen griper mer tak i meg rundt midtveis, før den mister meg litt og jeg blir med på selve finalen igjen. Det gjør at filmen føles litt ujevn, men jeg ruller en firer på terningen for en lang film som hadde sine magisk øyeblikk.