---

Terningkast:


Ingress:

Alt begynner med at at skip ankommer London en gang på 1800-tallet. Sweeny Todd (Johnny Depp) har seilt verden rundt alle hav, men det er ingen plass som London. Han hadde et liv i London for lenge siden med en vakker kone og deres datter. Livet smilte til en dommer (Allan Rickman) synes konen hans er veldig vakker kone og får Sweeny Todd urettmessig dømt og sendt til avgårde til Australia for å sone.

15 år senere kommer Sweeny Todd tilbake full av hevnlyst. Men kona er død og datteren er sperret inne. Han flytter inn i en leilighet over et bakeri eid av Fru Lovett (Helena Bonham Carter). De slår seg sammen. Han jobber som barber, dreper sine kunder og sender dem rett ned til Lovlett som baker nå har fått gratis kjøtt til å bake de deiligste paier...

Anmeldelse:

Filmen er basert på Stephen Sondheims berømte Broadway-musikal. Som igjen er basert på en urban legende om en seriemorderbarber fra London. Det er litt småorignalt med en skrekkmusikal, men i mine øyne var ikke disse sangene så kule som jeg hadde håpet på. Dette er igrunnen som en slags Jack The Ripper i musikalform. Men sangene er litt for lystig etter min smak. Derfor hadde igrunnen filmen vært bedre i vanlig form. Det er mer slik at teksten bare synges i et stakatto tempo som passer musikken og alle sangene er veldig nedtonet. Du skal være veldig glad i musikaler for å sette veldig pris på dette. Jeg liker godt mange av de klassiske musikalene, men denne var ikke helt det store som musikal.

Da liker jeg bedre resten av filmen som er ganske flott gjennomført. Vi får et skittent og mørk London som bakteppe med mye likbleke mennesker. Eller: ‘Et dritthøl, med mennesker fulle av dritt’, som Sweeny Todd sier det selv. Dette kan minne litt om det vi møter i noen Charles Dickens-filmer, bare enda litt mørkere. Alt begynner litt småekkelt med bakeren som baker på en arbeidsbenk full av kakelakker. Filmen er også mye mer grotesk enn de fleste andre musikaler med barberen som snitter strupen på sine kunder i an marsj og sender dem ned fra stolen sin i en sluse så de brekker nakken i kjelleren.

Regissør Tim Burton har klart å lage en visuelt flott film om tapt kjærlighet, voldsom hevn og den store undergang. Og opp i all det mørke er det noe galgenhumor som gjør dette passe underholdende. Filmen er litt langsom i drivet og tar seg lang tid til sang mellom slagene. Filmmusikken utenom selve musikalen er ganske kul med både orgelmusikk og annet som setter deg i stemning. Skueespillerne gjør også en flott innsats med Johnny Depp i spissen med et blekt ansikt og med svarte ringer under øynene. Helena Bonham Carter bør også nevens og i en liten rolle treffer vi også Sacha Baron Cohen som en italiensk konkurrerende barber. De er også veldig god å synge hele gjengen.

Konklusjon
I mine øyne kunne filmen med fordel ha vært litt kortere. Er dog imponert over den visuelle stilen i filmen som er det beste med hele filmen. Om du er der ute som er overbegeistret for musikaler og elsker morbid humor og tåler en støyt blod, så er dette nok kjempemessig underholdning. Jeg liker mye av elementene i filmen, men synes at dette manglet det siste lille ekstra for at jeg skulle bry meg ekstra om dette. Det er mulig dette faktisk kan være en sånn film som kritikere liker bedre enn folk flest. I mine øyne ble dette litt for sært, selv for meg, som liker å tro at jeg liker alt av film. Likevel er filmen bra teknisk laget og blir aldri direkte dårlig, men dog mindre underholdende til tider og litt for langsom i fortellerteknikken.