Misjonæren Rose Sayer flykter fra tyskerne i Belgisk Kongo under den første verdenskrig. Hun blir med den fordrukne skipperen Charlie Allnut, som hjelper den prektige Rose med å komme vekk fra farene på hans medtatte gamle dampbåt, ‘Afrikadronningen’. Paret er hverandres strake motsetninger og er fra første sekund fiendtlig innstilt til hverandre. Men de tvinges til å samarbeide mot ytre farer og fiender med et felles mål om å ramme fienden...

Filmen er basert på C.S. Foresters roman ‘Afrikadronningen’ fra 1935. Alt begynner i september 1914 i Tysk Øst-Afrika. Filmen åpner glidende nedover en elv i Afrika. Samtidig foregår det et kirkemøte på en misjonsstasjon. Ikke lenge etterpå står husene i brann. Det er tyskerne som har gjort ugjerningen. Misjonæren Rose flykter med dampskipet ‘Afrikadronningen’ med et mål om å torpedere det tyske krigsskipet ‘Luisa’.

To Hollywoodstorheter møtes på en elv i Afrika. Elsker slike filmer av dette slaget der samspillet med rollefigurene definerer filmen så til de grader. Det er nettopp samspillet mellom Humphrey Bogart og Katharine Hepburn som gjør hele filmen. Uten deres prestasjoner hadde nok denne filmen falt helt igjennom. Liker at vi får en utradisjonell rolle av Humphrey Bogart som Charlie Allnut. Han viser at han kan spille langt mer enn bare sofistikert detektiv. Også Katharine Hepburn storspiller og passer perfekt som Rose Sayer.

Rollefigurene har en masser av sjarme. Rose Sayer er en myndig og smart dame som alltid får det som hun vil. Charlie Allnut er den sjarmerende som Rose holder i ørene. De to blir litt av et team. Han er praktikeren og hun er teoretikeren. De to møter på litt av noen utfordringer med både krig og andre farer langs elven. Det gnistrer mellom rollefigurene når de får opp øynene for hverandre. Det blir aldri noen gnisninger, selv når alkoholen flyter så mye at myndige Rose heller den ut i elven.

Effektene er gode for sin tid, men innimellom blir det lett å se når bakgrunnsfilm blir klippet inn i bildet i actionsekvensene. Det blir noen heftige actionscener med båten ned strykene. Vi får også et solid fotoarbeide i filmen med den flotte elven og naturen rundt den som bakgrunn. Vi får til og med se krokodiller, flodhester og aper. Mot slutten titter også giraffer og løver frem.

Vi føler virkelig at vi blir tatt med på en reise. Manuset er ikke allverdens men gjør jobben sin med en handling som følger elven og de farer som er der. Likevel er replikkvekslingen særdeles god i filmen og gjør sammen med skuespillet dette til en helt spesiell film. ‘Afrikadronningen’ har også svært god moral hele veien og kjærligheten fører aldri til noe mer enn bare noen kyss. Det blir også noe spenning mot slutten. Elsker også selve slutten som er bra klassisk.

Konklusjon
Dette er en solid gammel klassiker som bortsett fra noen småplukk i litt dårlige effekter holder overraskende bra koken den dag i dag. Filmen er lett spennende og veldig underholdende fordi vi knyttes så sterkt til rollefigurene som bare er helt herlig spilt. Om du liker eldre film er dette noe du må få med deg. Du får Humphrey Bogart og Katharine Hepburn i storform i roller det er verdt å se filmen alene for. Dette må ha vært en skikkelig popcornblockbuster i 1951 og filmen klarer å skape illusjonen om en vill ferd på en elv i tykkeste Afrika. Med andre ord er dette en film du ikke glemmer så lett.