---

Terningkast:


Ingress:

Ip Man er nok den største og mest legendariske reelle kungfumesteren i kinesisk historie. Her får vi se deler av hans historie. Filmen begynner i Kina i 1929. Der møter vi Ip Man som er en grynede mester i Kung fu. Vi får se miljøet han vanker i og hvilke kampsportopponenter han hadde å stri med. Vi blir med Ip Man i tykt og tynt gjennom flere tiår. Vi ser han stifter familie, krigen mot Japan setter spor i ham og vi får følge hans kjærlighet til kampsporten, æreskodeksen hans og ellers hans offer i livet...

Anmeldelse:

Jeg har sett Ip Man-filmene og forventet meg en film i noenlunde samme gaten som dem, men det var dette altså langt i fra å være. Traileren til ‘The Grandmaster’ gir et veldig heftig inntrykk av mye stilig kampsport, men disse scenene er ikke så stor del av filmen. Filmen har igrunnen mest vekt på drama. Filmskaperen virker også å like veldig lange scener. Noen av dem drar litt for mye ut og gjør at jeg nesten faller ut av filmen, fordi jeg kjeder meg og ser på klokken. Og jeg er vant til gamle klassikere der tempoet ikke er det høyeste, men dette ble for mye for meg. Filmen har en historie, men den føles litt vakt beskrevet. Jeg føler også at filmen kunne vært dobbelt så kort og gitt meg minst det samme. Da liker jeg bedre filmer som ‘Snikende Tiger, Skjult drage’ og ‘Hero’ som er mye mer intense og mer lettgripelige filmer i tillegg til at de er kunstnerisk flotte å se på.

Om du er glad i litt i overkant kunstneriske filmer, er denne filmen kanskje noe for deg. Den er i alle fall ambisiøst smidd sammen. Personlig hadde jeg litt vanskeligheter for å henge med hele veien. Noe kan jo bero på at filmen har kinesisk tale og at jeg ikke er verdens raskeste til å lese tekst, men jeg følte også at det ble i overkant mye å sette seg inn i. Filmen gir deg mye tips og vink og har mye filosofi i dialogen, men det var ikke alle ting som gav helt mening i mitt hode. Jeg er dog glad i livsfilosofi og fete ordtak, men kineserne tar kaken. Det høres alltid veldig vakkert og poetisk ut, men ikke så lett å skjønne helt hvor de vil hen til alle tider. Det blir mye bilder og rom for tolkninger.

Jeg skal gladelig innrømme at deler av filmen er virkelig vakker fotografert og kunstnerisk skudd sammen. Regissør Kar Wai Wong virker også å gå nye veier i bruk av kamera og presentasjon av filmen. Dette er både stilig og litt rotete noen ganger. Scenene i regnet med Yip Man er dødelig tøffe. Det samme kan sies om kampen mellom Yip Man og Gong. Det er også litt kult at filmskaperen bytter kameravinkel ganske ofte, selv om det ser ut som om fotografen har en stor forkjærlighet for nærbilder. Den fascinasjonen deler ikke jeg, da det ofte blir litt vanskelig å få den store oversikten da. Særlig i heftige actionscener. Det var også litt tilløp til kult når vi fikk se kung fu mesterne slåss mot kamera slik at vi ser motstanderens synsvinkel.

Konklusjon
Jeg hadde høye forventninger til denne filmen, som har fått strålende kritikker hos mange av de største internasjonale filmpublikasjonene. Men selv om filmen aldri føles direkte dårlig, stod den ikke helt til forventningene. Dette ble for langdrygt. Da liker jeg faktisk bedre de andre filmene om Ip Man som er mye mer actionpregede. Jeg følte det også litt rart at der var så mange faktaforskjeller mellom IP Man og The Grandmaster som begge omhandler biografien til samme kung fu-legende. Et poeng som ‘The Grandmaster’ kommer med er at Ip Man ikke er like overlegen og uslåelig på kampsportarenaene. I min bok holder dette til en firer, fordi filmen delvis klarte å underholde meg og fordi noen av scenene var såpass stilsikre.