---

Ingress:

Handlingen begynner i 1950-årene. Vi følger den fargede mannen, Troy Maxson, som har problemer med å ta vare på sin egen familie. Han var en gang en lovende baseball-stjerne, men endte opp uten karriere og ble søppeltømmer istedet. Nå sitter han fast i en familie han forsørger, og som elsker ham, men Troy har problemer med å ta stilling til alt som skjer rundt ham. Han fyller huset med sin store personlighet og blir et naturlig midtpunkt, men er han like rettferdig og snill med familien rundt seg som han tror han er?

Anmeldelse:

Dette bygger teaterstykket, ‘Fences’ fra 1983 skrevet av August Wilson. Det merkes også på filmen at den bygger på et velformet teaterstykke med mange og lange replikker og mye symbolikk underveis. Det er nesten som hver eneste replikk forteller deg noe. De gir deg et hint om hva som kan komme. Handlingen foregår også på et lite begrenset område.

Filmen forteller oss mye om livet. Ting blir ikke som man hadde tenkt eller håpet på. Det er ikke alt man gjør som man burde gjøre og det er vanskelig å gjøre om feilene. Med andre ord er dette lett å relatere seg til også selv om man ikke deler samme oppvekst som rollefigurene i filmen. Det fordi filmen favner mye bredere enn du først aner.

Alt begynner litt omstendelig. Det tar omtrent en time for filmen å komme skikkelig igang. Det vil si at den første timen skraper filmen bare overflaten. Vi får et karakterstudium av faren og ektemannen som er herren i huset. Han er bitter og lever sitt eget liv. Han rettferdiggjør sine handlinger som rette, imens han alltid plukker på andre for deres feil. Han mener dog ting alltid godt, men klarer aldri sette pris på de han har rundt seg. Han snakker mye, tar mye plass og er en typisk figur du kan møte i løpet av livet.

Filmen handler om hvordan Troy Maxson påvirker sin familie på godt og ondt. Den første timen er alt litt smålig rosenrødt, men vi skjønner at det ligger noen konflikter under barken på treet. Litt over halvveis i filmen kommer den første tvisten i filmen. Da blir idyllen straks brutt og filmen blir med ett mye mer interessant å følge. Det er også flere tvister underveis som kommer senere. Liker når filmen vekker følelser i deg. Jeg ble emosjonelt engasjert av det jeg så. Det er der filmen virkelig viser sin sanne styrke.

Det er først og fremst skuespillerprestasjonene som binder denne filmen sammen. Denzel Washington leverer en gnistrende rolletolkning i filmen. Hans rollefigur Troy Maxson er en mann som aldri ble det han drømte om. Troy forsøker derfor å kjøre en hard linje for sønnen, som han ønsker å bli alt han ikke var. Sønnen får ikke helt velge sin egen vei, og det tar sønnen hardt, fordi han mener faren alltid plukker på ham. Viola Davis kommer også mer og mer frem som en fantastisk skuespiller iløpet av filmen. Hun er den sterke staute kvinnen som lever som en drømmekone og gjør alt ektemannen befaler, og forventer å bli elsket tilbake. Davis gjør denne rollen virkelig som sin egen og viser at hun kan spille sin rolle på et vis det virkelig står respekt av. Hun står frem som filmens beste rolleprestasjon.

Konklusjon
Du får en veldig sterk film med raseskilleproblemer liggende under som et heftig bakteppe. Denzel Washington har regien i skuespillerfilmen Fences. Han har laget en gnistrende og levende film. Og selv om filmen i mine øyne føles litt kjedelig i første halvdel, gjør filmen virkelig opp for seg i neste halvdel. Om du liker liker gode dramaer om livet er dette noe du bør prøve deg på. Filmen har mye substans og blir mesterlig avrundet. Likevel trekker jeg noe for en start som kunne vært enten kortere eller mer innholdsrik. Men filmen i som helhet holder meget bra sammen og blir tvers igjennom severdig. Det blir også noen kule fotoeffekter underveis som løfter filmen litt også. Alt i alt en stødig film som med rette ble nominert til beste film under Oscarutdelingen.