( + )

Vi følger Baywatch-teamet, som er en gjeng badevakter i California, med Mitch (Dwayne Johnson) som den store badevaktkongen. Det blir duket for konflikter når den selvgode nykomligen, Matt (Zac Efron), blir medlem av Baywatch-teamet, sammen med Summer Quinn (Alexandra Daddario). På teamet ellers finner vi blant annet kvinnene C.J. og Stephanie. Vi treffer også den litt haltykke Ronnie som er håpløst forelsket i C.J.. Baywatch-teamet får etter hvert snusen i en smuglerliga som opererer i strandområdet. De begynner å etterforske hva som skjer på egenhånd og da må selv de to store kamphanene Mitch og Matt jobbe sammen. Men politiet liker ikke at Baywatch-teamet blander seg i politiets saker, men Baywatch-teamet gir seg ikke så lett...

Først litt om mitt forhold til TV-serien
Da jeg var tidlig i tenårene gikk Baywatch på TV2. Den gangen var det en kul serie på TV, og ja jeg skal innrømme at blikkfangene var alle de heite damene, og sikkert de velskapte mennene for det motsatte kjønn. Det var også et vidt spekter med type modeller i alt fra de søte og sjarmerende, til de mer kun brystfagre damene med Pamela Anderson i spissen. Og for mennene var det David Hasselhoff som var den store frontfiguren, selv om han for mange ikke var den mest billedskjønne modellen.

Det som var kult med Baywatch var at det i tillegg til å ha modeller i alle rollene, så var det en liten bit action i hver episode i sterk kontrast til de typiske såpeseriene som florerte på midten av 1990-tallet. Jeg husket serien som veldig kul, men har i ettertid skjønt at det var kun fordi jeg var ung, naiv og overoptimistisk til amerikanske TV-serier som var i sterk kontrast til det statskanalen NRK hadde gitt meg opp igjennom årenes løp. I den tiden var TV2 ung, kul og ‘Norges seriemester!’, og sendte også X-Files og andre ting som jeg bare måtte se.

Håpet derfor at en film basert på serien skulle bringe frem minner og nostalgi fra fortiden gjennom alle de timene jeg investerte foran tv-skjermen for å se Baywatch. Når de nå har valgt å lage film av Baywatch er jeg glad for at filmen ikke blir som en episode av TV-serien, men heller forsøker å fremstå som en actionkomedie som spøker litt med seg selv og har et ironisk forhold til TV-serien. I alle fall var dette mine spådommer før jeg så filmen...

Åpningscenen setter oss raskt i Baywatch-stemning
Alt begynner med at vi får se Mitch i badevakttårnet. Da han ser en kaiter som får problemer. Selvsagt skjønner Mitch dette før ulykken skjer og kaster seg i vannet for å redde livet til den uheldige mannen. Og når Mich kommer opp fra vannet sender han den skadede mannen med syketransporten imens Mitch chiller med gutta og viser hvor kul han er. Han blokker til og med en basketballspiller for gøy når han jogger hjem. Like etter får vi se ‘C.J.’ jogge opp fra vannet så brystene disser i den rød badedrakten, akkurat som i TV-serien. Med denne åpningen øyner jeg at dette kan bli en okei film.

Humoren er et kapittel for seg selv
Jeg hadde håpet at humoren skulle være denne filmens styrke. Men der jeg hadde håpet på litt ironisk humor med morsomme øyeblikk, viser filmen seg raskt som et dykk alt for langt ned i underbuksen. Humoren er nemlig alt for pinlig enkel og pubertal, og nettopp dette ruinerer raskt inntrykket av filmen. I min bok er dette langt i fra morsomt, men heller pinlig humor bare ment for de i tidlig tenårene som muligens ler av dette fordi de ikke vet bedre. Sikkert litt på samme måten som den jeg var da jeg så TV-serien. Men det hadde vært kult om filmen også klarte å lage humor aldersgruppen som så TV-serien som ung, og vet i alle fall at Baywatch eksisterte.

Actionen er det som redder stumpene
Du får passe kule actionsekvenser i filmen. Der får vi blant annet se Mitch redde noen heite damer i nød på en brennende båt. Det er også disse actionscenene som er filmens største styrke. Da er det bare synd at humoren gjennomsyrer filmen og trekker den litt ned i dypet. Dette gjør også at handlingen i filmen kommer helt i andre rekke. Jeg finner meg selv i å nesten ikke bry meg noe særlig om det som skjer. Da hjelper det lite at filmen også fanger noe av stemningen i TV-serien.

Skuespillerne er pene å hvile øynene på
Blikkfanget i filmen består av skuespillere som Dwayne Johnson, Zac Efron, Kelly Rohrbach og Alexandra Daddario. De er passe kule og Dwayne Johnson fremstår som et okei anker i filmen sammen med den noe yngre Zac Efron. De spiller sammen i hovedrollene. Johnson drar en Vin Diesel med litt dyp røst, store muskler og overkul fremtoning. Vi får også se David Hasselhoff og Pamela Anderson i noen småroller i filmen. Og Hasselhoff og Anderson er med i de kanskje kuleste scenene i filmen i små cameoroller.

Konklusjon
Det er med et hardt og nostalgisk bankende hjerte jeg må meddele at Baywatch-filmen ikke lever opp til de minnene jeg hadde fra serien i sine glansdager. Jeg tror denne filmen lett kunne blitt løftet med bedre humorpoenger, som ikke bare er ment for folk som knapt er kommet i puberteten. Nå er ikke jeg så voksen av meg at jeg ikke takler slik humor, men litt rølp og sexvitser, kan være bra, men da må de serveres på riktig måte, og ikke så slapt som dette. Det gøyeste med denne filmen var at den fikk meg til å tenke litt tilbake på TV-serien.

Filmen er også noe for lang og kunne med fordel ha blitt kortet ned til rundt 90 minutter uten å ha mistet noe særlig, derfor var det rart at det også på blu-ray-disken også var en utvidet versjon, som riktignok ikke er mer enn maks 10 minutter lengre. Det hjelper heller ikke at filmen nærmest bader i klisjeer som gjør at du aldri lurer på hva som kommer til å skje rundt neste sving, eller hvordan det vil gå til slutt.. Jeg fikk med andre ord ikke det helt store engasjementet for Baywatch-filmen som ikke innfridde selv mine lave forventninger. Men om du sklikker med den plumpe humoren kan dette sikkert være en helt ok film å se.

[ Slippes på DVD, BD og UHD 16. oktober ]