( + )

I hagen bak huset til en en gammel mann har det landet en kule fra rommet. Mannen åpner kulen og stikker en kjepp inn i kulen. Inni finner han en seig masse som angriper ham opp over armen. Problemet er at han ikke får massen av. Vi skal snart få vite at denne gamle mannen blir det første offer for ‘The Blob’. Vi følger ungdommen Steve Andrews i hans forsøk på å stoppe denne rare trusselen for alle de rundt ham i landsbyen han bor i. Det viser seg dog raskt at det er lite eller ingenting som biter på denne rare massen kalt ‘The Blob’. Vi blir med befolkningen i landsbyen rundt krasjstedet i deres desperate jakt på å stoppe ‘Blob’-en...

Filmen åpner med deilig svært lystig 1950-tallsmusikk i themmusikken som gir oss mye info om filmen før filmen starter: ‘Beware of The Blob, it creeps. And leaps and glides and slides. Across the floor. Right through the door. And all around the wall. A splotch, a blotch. Be careful of The Blob’.

Dette er en merkelig skrekkfilm som ikke ligner på noenting som lages lengre. Filmen begynner litt tregt. Vi får en del scener som virker som de er laget for å fylle ut spilletiden, som scenen da en politimann stopper Steve Andrews på veien og det blir en passe morsom snakkescene der Andrews forsøker å snakke seg ut av problemer uten å avsløre hva som skjer overfor politimannen.

Filmen føles litt strekt ut. Den merkelige saken kalt Bloben er senteret for filmen. Skapningen ser ut som en seig masse som ligner på en blanding mellom gele og syltetøy. Den kan bevege seg rundt og lar seg ikke stoppe av noe. Vi følger mysteriumet rundt denne rare skapningen og hva den er i stand til å gjøre. Med andre ord er filmens konsept litt snevert og særlig når vi ikke vi i tillegg ikke får se så mye til ‘The Blob’.

Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente på forhånd. Filmen er i alle fall alt annet enn skummel. Blob-skapningen virker ikke så farlig siden den beveger seg så sakte. Den er til og med tregere enn en tradisjonell zombie. Derfor er det rart å se hvordan ting har gått for seg i huset til doktoren. Filmen er litt søvnig til tider. Det blir litt mye snakking og lite action. Vi møter en ung Steve McQueen i en av hans første store filmroller. Dette ble laget noen år før han var på alles lepper med filmer som ‘The Magnificent Seven’ og ‘The Great Escape’ fra begynnelsen på 1960-tallet.

Konklusjon
Du må like eldre skrekkfilmer for å virkelig omfavne filmen. Likevel er dette en ganske okei film. Den har helt klart sine øyeblikk. Filmen er i alle fall laget med stor kreativitet. Jeg skulle dog gjerne hatt mer tid med Blob-skapningen. Blob-skapningen blir gradvis større. Sluttscene er i alle fall kul da Blob-en inntar en kino og slipper løs i byen og jager våre venner inn i en diner. Selve slutten er også litt enkel. Personlig hadde jeg forventet mer enn det jeg fikk. Derfor blir det bare en sterk treer fra meg.