En rød kule kommer fra oven og lander ute på et jorde. En gammel mann ser det hele og kommer seg raskt til krasjstedet. Der finner han en rød seg masse som han pirker i med en pinne på noenlunde samme måten som i originalen. Men plutselig skyter massen seg opp over pinnen og setter seg på armen til den gamle. Det gjør veldig vondt og han skriker fælt.

Senere får vi se at denne klissete massen vokser og fortærer alt på sin vei som et glupsk uhyre. Vi følger ungdommen Brian Flagg og de andre beboerne som møter på ‘Blob’-en i en liten landsby. Ting eskalerer raskt og snart blir mer enn bare politiet med i jakten på å finne ut av hva som virkelig foregår og hvordan ‘Blob’-en kan stanses før den kan gjøre en stor trussel for hele menneskeheten...

Jeg har sett den første filmen om The Blob som jeg ikke var overbegeistret for. Derfor håpet jeg at denne filmen skulle være bedre. Denne oppfølgeren begynner mye mer mystisk enn den første. Det er en mye mer uggen ‘stille før stormen’-stemning i åpningen. Der øyner jeg at dette kan bli mer skrekkfilmaktig enn første film. Filmen bygger sakte men sikkert opp mot det som skal komme. Det kommer dog ikke som en bombe hva som vil skje etter å ha sett den første filmen.

Kevin Dillon spiller hovedrollen som Brian Flagg. Hans rollefigur er herlig 1980-talls med krøllete svart hockeysveis og svart skinnjakke. Han er en ungdom og kjører selvsagt motorsykkel. Vi følger mye de unge i denne filmen. De tar nemlig ‘monsteret’ på alvor og forsøker å stoppe det. Det blir en del scener der vi møter monsteret. Jeg liker også godt scenen på kinoen når en skrekkfilmfan kommenterer alt som skjer på skrekkfilmen de ser, da han har sett filmen minst et dusin ganger.

Originalen og remaken er som natt og dag. Der originalen var en uskremmende og lystig affære som ikke viste noe særlig av det som skjedde, er oppfølgeren den strake motsetning. Her får du en mer brutal skrekkfilm der vi får se kjøtt, blod og annet bli ødelagt av det røde farlige stoffet. Jeg likte denne filmen en del bedre enn originalen fra 1958 som åpenbart har et veldig mye mindre budsjett av omtrent bare knapper og glansbilder.

Tidvis kan dette minne litt om en mer hardcore versjon av ‘The Stuff’, bare bedre. Men det hele har også elementer av Alien i seg. Det blir litt av noen skremmende praktiske effekter når Blob-en fortærer alt den kommer over. Dette er en veldig typisk skrekkfilm, men også veldig skummel når den stormer som verst. Det tar litt tid før filmen kommer igang, men når den først gjør det er dette en solid skrekkfilm for sjangerfansen. Jeg trekker dog noe for at filmen ikke har allverdens å spille på.

Liker hvordan Blob-en fungerer i denne remaken. Organismen har syre i seg som løser opp sine bytter. Den vokser også når den næres av det syren løser opp. Dette utenomjordiske monsteret, er svært farlig og kan knapt stoppes av noe. Men jeg kjenner igjen de samme faktorene fra originalen. Heldigvis fikk vi se mer til ‘Blob’-en i denne filmen. Det synes jeg manglet litt i første film. Jo mer og mer vi nærmer oss slutten, jo mer intens blir filmen. Effektene mot slutten kunne sett bedre ut, men alt i alt er jeg imponert over hva de fikk til med denne remaken fra slutten av 1980-tallet.

Konklusjon
Alt i alt er jeg ganske fornøyd med filmen. Jeg synes virkelig at originalen er skikkelig raffinert og fremstår som en bedre utgave enn den første filmen. Alt dette gjør at jeg ender på en finfin firer på terningen. Med andre ord er jeg ganske overrasket over denne rakkeren av en film. Synes ikke filmen har tapt seg så mye med årene heller. Dette er fremdeles en skrekkfilm som gjør sakene sine på kult vis. Dette blir dog ikke helt en klassiker, men likevel en film du bør vurdere å se om du omfavner skrekkfilmsjangeren.