---

Terningkast:


Ingress:

Pam Grier spiller altså hovedrollen som Coffin, oftest kalt Coffy, en sykesøster som tyr til selvjustis og hevn over de som var med på å ødelegge hennes 11-år gamle lillesøsters liv med heroin. I begynnelsen er hun usikker på om det hun gjør kan forsvares moralsk. Men når gangsterne, med hjelp av korrupte politimenn, nesten dreper hennes beste venn, politimannen Carter (William Elliott), se da er krigen i gang. Coffy prøver først å spille pimper og gangsterbosser opp mot hverandre. Planen hennes slår tilbake, og hun finner snart ut at ingen er til å stole på! Men Coffy er ikke tapt bak en vogn, og snart er det igjen hun som har dratt esset opp av ermet.

Anmeldelse:

Enhver filmsjanger har titler som har fått legendariske kultstatuser. Innen blaxploitation sjangeren er «Coffy» definitivt en av dem!

I 1973 var blaxploitation-sjangeren i full blomstring. Allikevel var dette det første året vi fikk servert filmer i sjangeren med sterke, kvinnelige hovedrolleinnehavere. Først med Tamara Dodson som karate-heltinnen, Cleopatra Jones. Og hakk i hæl kom «Coffy», med Pam Grier i førersetet. Begge filmene var banebrytende, men «Coffy» må vel sies å være den filmen som ble den mest innflytelsesrike av de.

«Coffy» var altså en av de første blaxploitationfilmene med kvinnelig hovedrolleinnehaver. Og ingen var så bad-ass som hevnerinne som Pam Grier! Men filmen skiller seg litt ut der den er veldig anti-narkotika-orientert. Den tar også et oppgjør med korrupsjon og hallikvirksomhet, noe andre filmer i sjangeren nesten glorifiserer. Av mer kjente sjanger-trademarks kan vi jo nevne bruken av afro-amerikansk slang, og da selvfølgelig av det mindre politisk korrekte slaget, vold, bruken av soul/r&b i soundtracket (Roy Ayers låter til «Coffy» satt jo en standard også på det området), og ikke minst makis!

«Coffy» har som sagt gått ned i historien som en av de mest innflytelsesrike blaxploitationfilmene. I dag virker kanskje filmen litt naiv, og tempoet er ikke særlig høyt. Men en kan heller ikke unngå å se at dette må ha gitt publikum valuta for pengene for de som hungret etter denne typen filmer. Uten «Coffy» hadde vi nok heller ikke hatt filmer som «Jackie Brown», og en haug med scener fra andre Tarantino-filmer.

Arrow har også sluppet «Foxy Brown» på blu-ray, filmen som var en slags blanding av oppfølger, og nyinnspilling, av «Coffy», sluppet året etter. Begge ser helt fantastisk ut i HD, og som vanlig kommer denne utgivelsen fra Arrow med en rekke bonusmateriale. Originaltrailer, nye intervjuer, et blaxploitation-essay som tar for seg sub-sjangerens hele historie og reversibelt cover. Så trenger du denne filmen til din samling, så er Arrows utgave veien å gå!

[ Denne omtalen ble først publisert på Attack of the Killer Kast ]