---

Terningkast:


Ingress:

I New Yorks underverden er en brutal seriemorder på ferde. Morderen dreper unge, vakre kvinner på de mest bestialske måter. Inspektør Williams fra New York-politiet er satt på saken, Han følger sporet fra mordet på en kvinne på en ferge og videre til mord på et snuskete sex-show på Times Square. Morderen er både smart og god til å kamuflere seg. Han tar også kontakt med politiet, men er alltid et lite hestehode foran etterforskerne. Vi følger morderens drapsbedrifter og samt politiets jakt på morderen...

Anmeldelse:

‘The New York Ripper’ er en svært brutal film og stikker seg frem som den aller mest brutale Giallo-filmen som er laget. Det er ikke uten grunn at filmen er forbudt i England i uklippet utgave, men da er det desto bedre at Another world entertainment tar ansvar i Norge og gir ut filmen i uklippet versjon. Jeg så denne versjonen av filmen, og fant filmen svært underholdende til tross for at filmen er så brutal at man gremmes litt underveis. Det skal også legges til at filmen har en del seksuelt perverse scener også, som nok må ha gjort filmen svært kontroversiell da den kom.

Filmen er regissert av Lucio Fulci. Mitt første møte med Fulci var med filmen ‘The Beyond’ for ikke så lenge siden. Jeg likte ‘The Beyond’, men synes den var noe treg og varierende til tider. Der er derimot ‘The New York Ripper’ mye kvikkere og har et bra driv og føles bra underholdende hele veien. Liker også det litt kunstneriske grepet i filmen med masse close-ups med fet klipping. Særlig er scenen med en teatersal med folk som ligger med hverandre på scenen veldig intens.

Vi får også se ting fra morderens perspektiv ganske tidlig i filmen i scenen med mordet på fergen. Regissøren prøver å sjokkere oss. Dette ser vi åpenbart i både de brutale mordscenene og samt i en rekke erotiske scener som er med å virkelig prege filmen. Vi får blant annet en enda kulere versjon av den sterkt omtalte scenen med Sharon Stone i Basic Instincts. Denne gangen er det en motsatt scene på en restaurant med en kvinne som blir seksuelt opphisset av to unge menn som bruker ‘sølv’-foten sin som opphissingsmiddel.

Morderen er meget smart og du lurer hele veien på hvem han kan være. Som Giallofilm er også denne filmen ganske solid. Filmen har mange kule scener og minner tidvis litt om de store gutta i klassen som eksempelvis Dario Argentos mange fortryllende Giallo-filmer. Til sammenligning med Argentos beste filmer falmer dette litt, men filmen har helt klart sine magiske øyeblikk som gjør at denne filmen også viser å ha mye å komme med. Selve mordmysteriet er ikke så intrikat, men du får ikke greie på hvem morderen er før siste scene.

Filmen leker med deg hele veien, og sår tvil om hvem morderen kan være. Du får flere teorier underveis og dette er en stødig film i hvem-er-morderen-historie som eksempelvis Agatha Christie gjorde populær i sin samtid. Morderen er dog ganske spesiell og har en kvekkende stemme som sin signatur rett før han dreper. Vi får også se kvakk-kvakk-mannen leke med politiet, og han blir gradvis dristigere og dristigere.

Konklusjon
Dette er den mest skitne giallofilmen jeg har sett til nå, både i brutalitet, men også i erotiske skildringer. Filmen er superspennende helt inn til siste minutt. Men selv om filmen er bra underholdende, mangler den noe for å virkelig glimre. Da synes jeg de fleste Dario Argento-filmer er mer gjennomførte enn dette. Det fordi dette er en del enklere i både form, historie og utførelse. Men filmskaperne skal ha stor ros for at filmen engasjerer meg stort underveis. For min del ligger filmen og vipper litt mellom fire og fem på terningen, men jeg velger å rulle en svak femmer for en film som åpenbart fremdeles sjokkerer.