( - )

Året er 1972 og det er OL i München. Filmen starter med at noen skumle menn klatrer over gjæret til Olympiastadionen i Munchen. De har med seg våpen og tar seg inn i utøvere utøvernes hoteller. De fredelige lekene blir brått til et dramatisk gisseldrama som ingen hadde ventet på forhånd. Media dekker hele episoden og selv gisseltakerne følger med på det som skjer via TV-skjermen. De palestinske terroristene dreper til slutt 11 medlemmer av den israelske OL-troppen og kommer seg unna.

Etter denne episoden rekrutteres den israelsk etterretningsoffiseren, Avner. Han er en Mossad-agent og blir tilkalt for et hemmelig oppdrag. Avner skal finne og drepe de 11 mennene israelsk etterretning har utpekt som bakmennene bak terrortragedien. Det viser seg at det er den palestinske terroristgruppen som går under navnet, ‘Svart September’ som står bak. For Avner og hans menn, står utfordringene i kø. Dette blir litt av et farlig spill der mange liv står på spill.

Regien er ved Steven Spielberg. Han leverer en solid film som ikke ligner på så mye annet enn det han har gjort før. Vi får skildret ting fra flere sider. Både hos terroristene, media gjennom TV-skjermen og hos de israelske agentene. Filmen har en nesten uvirkelig atmosfære. Alt har et stort dramapreg over seg. Om du ikke er veldig interessert i kan dette virke både langtekkelig og tregt, men du må ha is i magen, fordi dette er et kvalitetsdrama som også byr på action og spenning etterhvert.

Filmen har en veldig tidsriktig ånd over seg. Scenografien er veldig 1970-talls med blasse farger og mye brunt i hjemmene. Musikken er også herlig 1970-talls med Bill Withers superhit ‘Ain't No Sunshine’ fra 1971 i bakgrunnen på en av festene. Filmen føles veldig nedpå og kjølig i skildringen, men heldigvis kommer du mer under huden på filmen etterhvert. Alt er bygget på virkelige hendelser, men historien som fortelles er en gjetning om hvordan ting kunne foregått i etterspillet av terrorangrepet i München. Det vi vet er at mange palestinske politikere og mistenkte terrorister ble drept og det var sannsynlig at Israel stod bak disse handlingene og det er det denne filmen skildrer.

Med andre ord er plottet i filmen som et slags hevnoppdrag. Der alt dreier seg rundt konflikten som fremdeles er like betent mellom Israel og Palestina. Oppdraget som filmen skildrer er kontroversielt. At Israel skal drive med bombeaksjoner som hevn for å drepe gjerningsmennene som drepte deres sivile idrettsutøvere er svært spesielt. De israelske agentene opererer helt i en gråsone. Det gjør at man er litt i villrede om man knyttes til de israelske agentene eller ikke. De gjør jo kun jobben sin, men deres oppdrag er med en viss bismak.

Dette er en svært vanskelig film å lage, fordi det er så lett å tråkke på noens tær, men Spielberg klarer akkurat å holde å balansere innholdet. Vi får se at agentene oppfører seg som mennesker og ønsker å skåne uskyldige om de kan det. Spielberg har laget en veldig spesiell film som manøvrer deg innom en hel del rekke sjangere, i alt fra drama og thriller til action. Filmen blir mer og mer spennende og det blir også litt agentkrig etterhvert. Og med et betent innhold blir dette en film som for mange nok har vanskeligheter å relatere seg til og er samtidig en film til ettertanke.

Konklusjon
Dette er en ambisiøs film som er ypperlig laget i alle ledd, selv om manuset ikke er det aller beste. Det fordi handlingen beveger seg i et minefelt der det er vanskelig å gjøre dette troverdig nok. Selve rekonstruksjonen av terrorangrepene er svært brutale og virker bra. Det som ikke er like logisk er å skjønne hvordan de sympatiske israelske agentene fremstår med problemer med å drepe, men det blir i alle fall enklere å relatere seg til dem når de oppfører seg slik. Men bortsett fra dette er filmen høyst realistisk. Skuespillerne gjør dette ytterst severdig med prikkfri rolletolkninger med Eric Bana, som Avner i spissen. Trekker også noe for den lange epilogen som kunne vært kuttet en del. Det gjør at dette såvidt lurer seg opp på femmeren og med det en solid film, selv om den er noe unna å være helt oppe på Spielbergs toppnivå.

[ Jeg så den nordiske blu-ray-versjonen av filmen som kom ut 6. November ]