Et TV-team sender rett fra Nissens verksted på Nordpolen, der er temperaturen på 70 minus. På sendingen er det ikke bare jordboere som følger spent med. Noen barn fra mars sitter som hypnotisert og følger med. Den gamle allvitende mannen på Mars forteller Marsboerne om julens plass på jorden. De har barn på Mars, men med voksne hjerner. Barna leker ikke og har aldri det noe moro. Han mener at barna på Mars må få oppleve å være barn igjen. Løsningen er å bringe Nissen til Mars...

Denne gangen prøver jeg meg på en skikkelig trashjulefilm som har fått imponerende lav stjernesum på IMDB på bare 2,5 av 10 stjerner. Filmen er til og med farger og er gitt ut av Another World i Norge. På Coveret lover distribusjonsselskapet et jule-romeventyr for hele familien. Det hele sparkes i gang med sangen ‘Jeje for Santa Claus’ i litt Beatles-aktig stil med halvdårlig lydkvalitet og sunget av barn.

Skuespillet er horribelt dårlig og omtrent ikkeeksisterende. Det er mange artige innslag i filmen som den gamle marsmannen som det høres ut som om noen kjører noe opp i baken hans imens han snakker. John Call er den overlegent beste skuespilleren i filmen. Han er faktisk ikke så alt for ille som den koselige Julenissen. Nissen ser alltid lyst på alt og liker å bli kidnappet. Han har alltid hatt lyst til å besøke Mars.

Scenografien er ikke stort å skryte av i filmen og ser ut som en svært billig TV-episode av noe skrap. På Nordpolen blåser det kraftig. I alle fall hører vi det, men ser ikke noe til vinden i bildet. Utescenene er nemlig ikke allverdens troverdige. Marsboerne snakker selvsagt engelsk. Og har noen rare hjelmer på hodet samt grønne drakter. De har også noe som kan minne om østeuropeiske navn. Det er også litt splittelse i Marsboerleiren. Noen er onde og noen mer siviliserte og vennlige mot sine fanger. Det er denne splittelsen som skaper alt forsøk på spenning i filmen.

Det er mange ufattelig rare scener som da isbjørnen prøver å angripe barna på Nordpolen. Den ser ikke akkurat skremmende ekte ut, for å si det slik. Roboten som leter etter barna på Nordpolen tar også kaken av trashinnslag. Selv den tegnede roboten Bender fra Futurama ser avansert ut forhold til denne horrible kostymen. Pluss for at vi ser med en gang hva det skal se ut som.

Filmen gir deg god julestemning i begynnelsen med den gosselige nissen som er passe rund med hvitt skjegg og en pike konstant i mundviken. Men til tross for at filmen begynner med julestemning, blir det for mye traust og grå østblokk-aktig underholdning underveis i filmen som gjør filmen mer som lekser å følge. Filmen er ikke bare spesiell fordi den blander inn utenomjordisk trøbbel for Julenissen, du får også den første scenen på film med kona til Julenissen.

Konklusjon
Denne filmen er mest for spesielt interesserte. Filmen er i kategorien, så dårlig at den føles eksotisk og underholdende på et vis. Det hele er i alle fall alt annet enn spennende, men det er litt småmoro å se hvordan dette vil ta veien. Historien i filmen er litt på syre og jeg blir litt uvel av å se på filmen i lengden. Jeg skjønner at dette er en film som er så dårlig laget at den tiltrekker seg seere av at alle vil se hvor elendig den kan være. Som film er dette nærmest marerittaktig teknisk sett, men om du er i det rette humøret, kan dette sikkert være okei å se. Jeg var i alle fall ikke en som satte pris på dette mølet. Og som julefilm, hadde dette ikke noe særlig å by på.