Kidza på Mars er deprimerte. Bare jobb og undervisning, ingen leker og gøy, gir barna depresjoner. Deres største glede er TV-sendinger fra jorden (det er jo tross alt eventyr da), og da aller helst barneprogrammer. De voksne på Mars får en genial ide; nemlig å kidnappe julenissen, for å få ham til å sprite opp stemningen litt og spre litt juleglede.

Jada, dette er akkurat like teit som det høres ut. Og det var også de som lagde denne filmen, fullstendig klar over.

Derfor har vi her å gjøre med en film som ikke tar seg selv høytidelig i det hele tatt. Og nettopp DET er dens sterke side.

Denne havner både titt og ofte på lister over tidenes dårligste filmer. Den fikk også en liten oppvåkning, da den ble dratt frem fra glemselen og ble vitset med i en episode av "Mystery Science Theater 3000".

Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor denne har blitt latterliggjort så mye som den har. Ja, den er latterlig. Ja, det er en meget billig produksjon. Karakterene er 'over the top'. Kostymer og spesialeffekter består av standard aluminiumsfolie. Men det var jo aldri meningen at denne filmen skulle tas veldig seriøst?!
For filmen latterligjør jo seg selv... Hele tiden!

Mitt inntrykk av denne, er at vi her har en film som funker utmerket som familieunderholdning. Selv om denne kom i 1964, er jeg overbevist om at selv dagens barn vil kunne glede seg storveis med denne filmen.