( - )

Filmen begynner i julen. En familie på mor, far, en liten baby og en noe eldre gutt sitter i bilen på vei til hjemmet der de skal feire jul. Gutten gleder seg veldig til pakkene og spør spørsmål om han kan være opp å se julenissen. Men det mener mor at hun ikke ville gjort om hun var ham. På radioen får vi mange koselige julesanger. Men på vei hjem skal de innom bestefar og hilse på ham på mentalinstitusjonen. Når gutten får snakke litt med bestefaren alene, forteller han ham om at om du ikke har vært snill, så er Nissen litt av en djevel som straffer de barna som har vært slem.

En mann som er kledd ut som en julenisse raner en mindre butikk. Da ekspeditøren drar frem en pistol, skyter nissen ekspeditøren og dreper ham. Like etter får nissen motorstopp veien og da treffer han på familien som er på vei hjem for å feire jul. Gutten, Billy, ber foreldrene ikke stoppe, fordi han er redd for nissen, men foreldrene hører ikke på ham. Det blir skjebnesvangert. Nissen dreper begge foreldrene imens Billy kommer seg i sikkerhet bak en busk der han blir vitne til de brutale mordene. Det gjør at den nå foreldreløse gutten kommer på et kristen barnehjem.

Vi får se at ikke alt er helt sømmelig i klosteret der en av nonnene har seg med en mann som er på besøk. Og som seg hør og bør straffes nonnen med en omgang med beltet. Også den foreldreløse gutten, Billy, får en omgang med beltet etter å ha smugsett på akten. Overnonnen sier at han har vært en uskikkelig gutt. Noe som gjør at han gruer seg til jul, med en enorm skrekk for nissen. Men Billy vokser til og snart får han seg lønnet arbeid i en lekebutikk. Men skrekken for nissen sitter stadig i. Og når Billy blir julenisse i butikken gjør det noe ved ham. Og stakkars Billy tror etterhvert at han er den ekte nissen og skal straffe de slemme på julaften...

Dette er en juleslasher regissert av Charles E. Sellier Junior. Overraskende nok byr også filmen på god julestemning mellom skrekkslagene. Selve plottet i filmen er noe søkt, men likevel passende til en slasherfilm å være. Liker hvordan filmen effektivt skaper illusjoner om en forstyrret gutt som får problemer med traumer fra å se hvordan foreldrene døde og blir et monster i voksen alder. Men i 1984 da filmen kom ut ble dette for sterk kost for kritikerne som mente at splatter og jul ikke hørte sammen. Det gjorde at filmen ble trukket tilbake og utgitt på nytt med et senere tidspunkt.

Filmen er veldig typisk slasheraktig, men på en god måte for dem som liker litt mer grove saker med mye blod, gørr og mord. Det med en mentalt ustabil morder er ikke noe nytt. Det fikk vi også i Hitchcocks ‘Psycho’ fra 1960. ‘Silent Night, Deadly Night’ har ikke det beste skuespillet, men ting fungerer dog greit med det karikerte skuespillet som får frem den typiske sadistiske morderen som hører med slike filmer. Også nonner får gjennomgå i filmen, og de fremstår ikke som særlig gode kristne med heller straff og pisk enn ekte kjærlighet for barna. Det blir også en del guffen stemning underveis med en svært dramatisk og effektiv musikk som har hint av julemusikk i seg, men på en litt mer skjev måte. Dette er med andre ord midt i blinken for de som elsker typiske slasherfilmer, da filmen følger de typiske sjangerreglene til punkt og prikke. Du får tradisjon tro noe naken hud og noen pupper her og der. Vi får også en klassisk avslutning på det hele og med det er mye satt.

Konklusjon
Dette er en ganske grei juleskrekkfilm. Den gir oss mye av det jeg forventer av en slasher, og selve historien var langt mer delikat presenter enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Med andre ord er dette en passe solid film for slasherfansen som inneholder alt du forventer av en slik film. Men som sagt bør du ha sett noen slasherfilmer fra før av før denne vil falle i smak. Det er kanskje derfor bedre å begynne med de store klassikerne først som ‘Fredag Den 13-ende’ fra 1980 og ‘Halloween’ fra 1978. Jeg ruller en litt forsiktig firer på terningen for en film som leverte en blodig og gal forestilling stikk i strid med det vi vanligvis forbinder med julen.