Vi befinner oss i Thailand. Året er 1431. Den mektige thaikrigeren og legenden Tien (Tony Jaa) holdes fanget og tortureres av en forbannet Lord ved navn Rajasena (Sarunyu Wongkrajang). Tien blir banket til det ugjenkjennelige, men så blir Tien reddet av landsbymenn fra Kana Khone. De tar han med og igjenoppliver Tien gjennom en rekke merkelige ritualer. Når Tien vender tilbake fra døden, transformerer han seg til en ustoppelig kraft av hevn og raseri. Han blir da den ultimate krigeren forberedt på å skape en storm av beinbrekkende, nakkeknekkende og hodeskalleknusende rettferdighet...

Jeg digget den første Ong Bak-filmen da den kom. Da dannet den noe litt nytt, friskt og tøft inn i en ellers så oppgått sti innenfor kampsportsjangeren. Oppfølgeren var ikke bedre enn helt grei, og nå er turen kommet til denne som undertegnede håpet skulle være bra. Men det er ikke alltid tro kan flytte fjell. Actionstjernen Tony Jaa har spilt i alle Ong Bak-filmene og har nå også blitt tatt inn i varmen i Hollywood med filmer som ‘Fast & Furious 7’ og ‘xXx: The Return of Xander Cage’, men det var den første Ong Bak-filmen som gjorde Ong Bak til et hett navn i kampsportfilmens verden med sin mildt sagt akrobatiske kampsportbevegelser.

Tony Jaa regisserer denne tredje Ong Bak-filmen som også den første oppfølgeren i serien. Denne tredje filmen om thailandske kampsportutøveren Tien er langt unna nivået og sjarmen til første film. Den føles også et hakk dårligere enn den andre. Dette minner nesten litt om en Mumien-aktig effektfilm til tider, men det burde heller vært kampsport som stod i fokus og ikke effekter. Det blir mye fokus på eventyrting som skjer i en verden med magi, mystikk og ånder.

Problemet med filmen er at den vakler for mye. Dette blir et forsøk på en effektpreget film som aldri klarer å fremstå som annet enn traust og rotete i strukturen. Du blir aldri revet med av filmen. Actionen er forsåvidt kul nok til tider, men klippingen og filmingen har alt for mye nærbilder og for mange klipp til at filmen får skikkelig flyt. Det er akkurat som om filmen forsøker å brife med til stadighet å komme med tilbakeblikk og andre klipp for å forsøke å formidle en historie og linke filmen til de to foregående filmene.

Det blir for mye kjedelige dramalignende sekvenser mellom all actionen og det er svært lite som binder alt sammen som en helhet. Du kommer aldri særlig tett på rollefigurene som mer føles som pappfigurer enn karakterer du ønsker å følge. Filmen føles veldig hul og klarer ikke å engasjere meg. Filmen har for lite sprut i actionsekvensene og føles ikke intens nok ellers heller. Fotoet er isolert sett bra, men henger ikke godt nok sammen med klippen og musikken. Det blir også i overkant lite dialog og masse trege scener som gjør at filmen stopper helt opp og føles som en litt innadvendt film. En del av dramascenene er så dårlige at de nesten føles som en parodi på seg selv.

Konklusjon
Alt i alt var dette en stor skuffelse. Filmen dreper seg selv med alt for få kampsportscener, samtidig som det skjer alt for lite i filmen. Det er også fint lite visuelt å hvile øynene på i filmen. Jeg føler at filmen har svært lite kreativt å by på. Særlig på actionfronten. Jeg hadde virkelig forventet mer av denne oppfølgeren enn dette sparsommelige mølet som har en kjedelig historie. Tony Jaa føles ukomfortabel i hovedrollen, særlig med så mange dramascener som han takler svært dårlig. Han er god på stunt og action og han har ingenting å skylde på når han selv kunne fikset på mye av dette som filmens regissør. Filmen er dog helt ok å se, men jeg klarer ikke å premiere dette med mer enn en flat toer på terningen. Det mest eksotiske med filmen er noen av elefantactionscene som er ganske ok. Det kuleste med slike filmer er også boskampen mot slutten, men den er heller ikke vel verdt å vente på. Til det er den ødelagt av ‘slow motion’ effekter i an marsj.