| Logo
Anmeldelse av Nawals Hemmelighet - Incendies [ Incendies ] - Film (2010)
Film: Incendies (2010)
Kategori: Drama
Land: Canada
Regi: Denis Villeneuve
Spilletid: 130 min
Datoer:
| 2011-04-29 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (31 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2016-06-18] - En emosjonell berg-og-dalbane av Ole



Anmeldelsen:

Historien om en tapper kvinne i et krigsherjet land

Publisert: [ 21. April 2018 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Filmen starter i Canada. Der møter vi tvillingene Jeanne og Simon Marwan som samles for å få lest opp testamentet etter sin mor Nawal Marwan. Der får de vite at faren de trodde var død og en om en bror de ikke visste eksisterte. De to søsknene får vite nøkkelen til Nawals depresjon og uforklarlige stillhet under de siste ukene av hennes liv. Jeanne drar da umiddelbart til Midtøsten for å grave i en familiehistorie hun nesten ikke vet noen ting om. De finner ut at Nawal som er svært forskjellig fra den moren de kjente, og oppdager en tragisk skjebne, men samtidig også motet til en eksepsjonell kvinne. De finner en grensesprengende hemmelighet som vil forandre livene til de to tvillingene for all tid....

Anmeldelse:

Filmen er basert på et teaterstykke, med samme navn som filmen, skrevet av Wajdi Mouawad. Du får en dypt bevegende fortelling om et møte med ekstremisme og vold og en vilje til å overleve. Filmen er bygget opp rundt det tittelen antyder, at Nawal hadde en hemmelighet som hun har båret på hele livet, og det er den du skal få presentert gjennom filmen. Manuset til filmen er ganske engasjerende, selv om alt er veldig skrudd til. Dette er spennende, dramatisk og sterkt å se. Filmen er noe saktegående til tider, men dette er et solid drama som er ypperlig fortalt. Filmen følger både Nawal i flashback og samt hennes tvillingbarn som forsøker å grave i morens fortid i nåtiden. Du får historien om et krigsherjet folk i et land et sted i Midt-Østen.

Liker hvordan filmen bygger opp historien. Det er kult når de mange trådene som nøstes sammen. Historien i filmen er ganske voldsom, men den er også ganske engasjerende presentert. Du får virkelig sympati med Nawal og alt hun gikk igjennom i livet. Filmen gir deg samtidig en ganske interessant vinkling på historien og hvordan den er fortalt. Det er dog ikke alt som er like lett å skjønne underveis, så man må følge godt med, særlig siden filmen går på mange språk de fleste ikke behersker.

Regissør Denis Villeneuve er virkelig blitt et stort navn på regihimmelen etter hans mange kritikerroste filmer. I det siste har han satt seg på filmkartet med ‘Blade Runner 2049’ og ‘Arrival’, i tillegg til ‘Prisoners’ og ‘Sicario’. Men også ‘Nawals hemmelighet’ har mye filmkunst å fare med. Villeneuve lager visuelt stilsikre filmer og ligger mye jobb i detaljene i filmen. Fotoarbeidet er svært stødig i ‘Nawals hemmelighet’ med en rekke kule kameravinkler og andre kule triks for å fortelle historien. Dette er med andre ord stor kunst som er full av detaljer i filmproduksjonen som får filmen til å fremstå som vakker og spesiell. Filmen har utrolig nydelig naturfoto med blant annet blodrød soloppgang og annet som piffer opp estetikken. ‘Nawals hemmelighet’ er en kjempefilm som også ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 2011.

Skuespillet er også utrolig solid. Dette gjør at filmen fungerer så godt som det den gjør. Lubna Azabal spiller svært så overbevisende som Nawal. Hun er god på å fange desersjonen og det hjerteskjærende dramaet som Nawal går igjennom i livet. Mélissa Désormeaux-Poulin spiller også bra som Nawals datter. Generelt sett har skuespillet en veldig sårhet som blir forsterket litt gjennom filmmusikken. Særlig når Radioheads musikk strømmer ut av høyttaleren og preger inntrykket til filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en kjempefilm, men du må være i form til å se den, da den krever litt konsentrasjon. Denis Villeneuve viser nok en gang at han kan skape en solid film og gjør den helt til sine egen. Dette er meget kvalitetspekket som film. I begynnelsen hadde jeg litt tvil til om jeg ville like filmen, fordi jeg trodde jeg visste hvor dette ville ta veien, men så feil kunne jeg ta. Digger filmfortellingen som viser lignende saker som vi har fått servert på nyhetene opp igjennom de siste 40 årene. Om du liker gode dramafilmer med litt tvister, er dette noe du må se. Denis Villeneuve har laget mye bra, og dette er også med som kandidat i kampen om hans beste filmer.