Nawal Marwan dør og ber i sitt testamente om at barna hennes skal utføre hennes siste ønsker. Hun ber dem om å finne deres far og bror i Midt-Østen og gi dem en konvolutt.

Incendies er en sterk film med to parallelle handlinger som utfyller hverandre etter hvert som de utspiller seg. I nåtiden har vi tvillingene Simon Marwan og Jeanne Marwan, bosatt i Canada, som må reise til Midt-Østen for å avdekke livet til deres mor. Den andre handlingen følger Nawal Marwan som vokser opp i Midt-Østen på 1970-tallet. Hun blir kastet ut av familien etter å ha blitt gravid med en flyktning. Deretter ender hun opp hos onkelen sin som driver en avis. En borgerkrig bryter så ut, og Nawal befinner seg midt oppi det hele.

Klippingen i filmen og selve filmlagingen er det som skiller Incendies ut fra resten av emosjonelle filmer. Takket være klippingen ser vi en progresjon i begge handlinger, det er dog litt forvirrende i starten når skuespillerne for Nawal og Jeanne er ganske like og man ikke er helt forberedt på skifte, men det går seg til. Når det gjelder filmlagingen, så er det en svært visuell fortellerstil som benyttes. Kameraet fokuserer på det som er viktig og regissøren ser ut til å tro at seeren er kapabel nok til å tenke for seg selv.

Det er noen ganger at den visuelle filmlagingen lager problemer for seg selv, og noen vil nok synes at det er irriterende at dette skaper en viss form for forutsigbarhet, men det er ikke snakk om en slik forutsigbarhet som forekommer ved at man kan gjette seg frem til det som kommer til å skje eller hvordan filmen kommer til å ende. Nei, det gjelder at seeren ligger litt foran handlingen. Fordi det seeren nettopp så, eller fikk vite gjennom dialog, vil senere bli plukket opp av karakterene, og det gjør nok at man enten vil føle seg litt smart eller føle at filmen er blitt forutsigbar. Uansett er dette et tydelig trekk ved Incendies.

Hvis vi går litt bort fra det tekniske og fokuserer på selve innholdet, er det Incendies en meget spennende film som aldri blir kjedelig, mye på grunn av klippingen og overlappingen av de parallelle handlingene. Man ser hele tiden en progresjon i begge handlinger. Nawals historie er kanskje den mest interessante sett ut fra et underholdningsperspektiv og hvor mye denne handlingen greier å engasjere i form av enkeltscener. På den annen side er nok tvillingenes handling den mest emosjonelle og sjokkerende.

Selv om Incendies er et menneskelig, om enn litt urealistisk i noen tilfeller, mysteriedrama som fokuserer på to parallelle handlinger, er det også plass til religionskritikk og krig som bakgrunnsstøy for handlingen til Nawal. Det løses bra, uten at det ikke velges noen side ”å heie på”.

Karakterene er godt skildret, spesielt Nawal går gjennom mange stadier i sin utvikling fra underdanig kvinne i familien til en kjempende under krigen og en som ikke vil la seg knekke. Skuespillerprestasjonen til Lubna Azabal utfyller skildringen perfekt. Simon og Jeanne skildres også bra. Jeanne er den som er mest interessert i å finne ut av hva som har skjedd med moren, mens Simon er mer tilbaketrukket, men de må begge etter hvert innse at det å finne ut sannheten for enhver pris kanskje ikke er det lureste de har gjort.

Incendies er en spennende film som takket være sine parallelle handlinger greier å holde på spenningen til siste slutt, filmen er alt i alt en berg-og-dalbane når det kommer til det kommer til det emosjonelle.