---

Ingress:

Handlingen følger den fortvilede moren Mildred Hayes. Hun er er så frustrert over fremgangen til det lokale politiet for å finne hennes datters morder, at hun tar saken i egne hender. Mildred stiller byens høyt respekterte politisjef, Willoughby, i et dårlig lys på kontroversielt vis. Hun setter opp store reklameskilt med et budskap rettet direkte mot Willoughby. Dette starter litt av en krig mellom Mildred og lokalpolitiet i Ebbing. Hun holder politiet ansvarlig for at ikke drapsmannen er tatt...

Anmeldelse:

Filmen åpner med at en mor kjøper plakatplass langs veien. Dette blir selvsagt filmens konfliktkjerne og dramaet som følger blir passe absurd og svært innholdsrik. Det blir nemlig en del humor i filmen med den striden til den bitre damen som aldri vil gi seg, selv om hun nærmest går over lik. Filmen utvikler seg til litt av et sårt drama. Det gjør dette til en helt spesiell film og et overraskende underholdende drama. Og det hele blir typisk amerikansk der hevnen og sinne sitter løst og vi får litt av en personlig kamp for å beholde plakatene.

Skuespillet er svært solid over hele fjøla. I front finner vi en meget stødig Frances McDormand som leverer en av sine beste roller ‘Fargo’ med en iskald personifisering av Mildred Hayes, men med et lag av sorg på innsiden. Sam Rockwell, kjent fra ‘Moon’, er også en solid skuespiller som virkelig markerer seg i filmen som bråkete politimann. Woody Harrelson og Peter Dinklage er også som vanlig et friskt innslag i filmen og danner et godt grunnlag sammen med de andre i skuespillertroppen.

Filmen er svært bra skrudd sammen utenom en scene med et rådyr og Mildred langs veien på et jorde med plakatene. Den scenen så litt falsk ut, men resten er prima vare. ‘Three Billboards Outside Ebbing, Missouri’ har en snodig historie og en veldig spesiell slutt, men alt henger bra i hop og danner en usedvanlig og underholdende blanding. Filmen er også litt spekulativ og det endres underveis hvem du sympatiserer med. Men selv om Mildred Hayes er i sorg, ble det i overkant mye hevn fra hennes side. Det gjør at jeg ikke liker rollefiguren hennes, men på den annen side er denne rollefiguren med å sprite opp inntrykket av filmen.

Martin McDonagh står både for manus og regi på filmen. Det er noe han fikser regissøren ‘Undercover i Brügge’ på en utmerket måte. Noen av rollefigurene er litt karikerte, men det glattes over med stødig skuespill. Troverdigheten er ikke på topp i filmen, men likevel fremstår dette som et friskt, sært og sammensatt underholdningsverk. Den sorte humoren er også med å krydre filmen. Det gjør at undertegnede nærmest elsket det han fikk. Og mange av skuespillerprestasjonene er såpass sterke at de er verdt å se filmen alene for.

Konklusjon
Alt i alt er dette en særegen og flott film som fenget stort. Dermed skjønner jeg hyllingen og fascinasjonen fra kritikerne og prisdrysset filmen har fått. Du bør dog like litt sort humor og voldsomme dramaer for å virkelig sette pris på filmen. Det som i alle fall er sikkert er at filmen skiller seg godt ut i mengden, både med form, karakterer og historie. Dette minner nesten om noe Coenbrødrene kunne kommet opp med og det er ment som et komplement til Martin McDonagh som jeg føler har prestert sin beste film til nå i karrieren med ‘Three Billboards Outside Ebbing, Missouri’.