---

Ingress:

Mangemillionæren Richard har en luksuriøs villa i en ørken. Der har han invitert med seg den smellvakre kjæresten Jen for en romantisk helg. Men forholdet tar en mørk vending når Richards jaktlag plutselig dukker opp på døren. Men det viser seg at Richard og hans venner er litt av noen grenseløse typer. Og når vennene til Richard fester med han og Jen skjer det noe. Det viser seg at Jen får problemer med en av vennene som voldtar henne. Det fører til at stemningen i villaen blir mildt sagt iskald, og når ikke Jen får støtte fra Richard, får de smake på en blodig hevn...

Anmeldelse:

Jeg har sett noen ‘Rape and revenge’-filmer og denne filmen hadde nok vært bedre om den ikke hadde tittelen Revenge og også coveret gav inntrykk av at det skulle bli hevn. Det er nemlig en overraskende vri i filmen som vi vet kommer til å snu på grunn av tittelen og coveret. Det ødelagte litt av inntrykket for meg. Synes også at scenen der Jen begynner å ta hevn på blir alt for voldsom og tilgjort. Synes filmskaperne kunne funnet på en mye bedre og mer realistisk måte å inkorporere et mordforsøk på Jen på enn det som kommer i filmen, som var alt for overdrevent. Det som skjer er lite troverdig i denne hendelsen og derfra og inn er det ikke alt for mye som henger på greip.

Coralie Fargeat har laget sin debutfilm med ‘Revenge’. Regien er veldig god når du trekker bort noen småting. Filmen er veldig forseggjort laget med både fiffige bilder som drikkescener under vann for å beskrive mye alkohol og fiffig klippearbeid som gjør filmen snacksen å se på. Filmen begynner som et drama og begynner å skifte karakter når hevnen setter inn. For meg skurret et mordforsøk en del, men jeg klarte å la det ikke ødelegge hele moroa. Etter denne tvisten blir filmen bra spennende hele veien og da kommer selvsagt filmens tittel mer til sin rett. Du får en del mørk humor med på kjøpet og den kvinnelige regissøren klarer å gi et bra feminismestempel på filmen med en veldreid drømmedame i front.

‘Revenge’ er en brutal skrekkfilm mye blod- og vold-scener i hopetall. Det gjør at Revenge ikke er noe kosefilm for andre enn de som tåler en støkk og ubehag som underholdning. Filmen har en enkel og forutsigbar historie, men likevel er det bra driv i filmen som ikke slipper taket før rulleteksten setter inn. ‘Revenge’ følger også ‘Rape and Revenge’-filmens sjangertrekk ganske bra. Og i disse ‘Mee Too’-tider så får vi også stor sympati med Jen, særlig siden de mannlige rollefigurene er såpass usympatiske og slemme at de fortjener å bli satt på plass.

Konklusjon
For deg som er kjent med skrekkfilmer og særlig undersjangeren hevnfilmer er dette grei skuring, men for den jevne filmseer blir nok dette kanskje litt for voldsomt. Det er faktisk slik at jeg stusset litt over at aldersgrensen bare var 15 år med disse grove voldsskildringene. Men alt i alt likte jeg noe av det filmen gir meg, selv om filmen føles litt skrudd til og veldig overdrevent med tanke på hva hovedrollefiguren går igjennom. Det gjør at jeg ruller en firer på terningen for en film som for målgruppen treffer, men som kunne vært løftet noen hakk med noen enkle grep i form av litt mer troverdighet i de mest sentrale scenene.