Den geniale videospillskaperen, Halliday, lager spillet Oasis. Det er et banebrytende spill med en gigantisk åpen verden der alle spillerne kan gjøre akkurat hva de vil og hvor de vil. Oasis blir raskt det mest spilte spillet i verden og med det blir selskapet bak spillet raskt verdens største. Da Hallidays liv ebber ut har han lagt en plan for hvem som skal ta over arven hans. Halliday har laget en ultimat utfordring der alle spillere av Oasis skal prøve å løse skjulte oppgaver for å til slutt finne et gullpåskeegg som beviser at man arver verdens største selskap.

Året er 2045. I begynnelsen prøver alle å bli rik, men det viser seg raskt at utfordringen er mye vanskeligere enn først antatt. Men en hard kjerne fortsetter å prøve å løse utfordringene. En av dem er Wade Watts som finner den første ledetråden og da intensiveres kappløpet om påskeegget. Det involverer spillvennene til Wade og et gigantisk, kynisk selskap som bare er ute etter verdiene og pøser inn med penger for å slå kloen i kontrollen over Oasis...

Jeg var meget spent på denne filmen. Det fordi jeg ikke fikk sett den på kino på grunn av en brukket fot og fordi jeg elsker Steven Spielberg-filmer. For hver gang jeg setter meg ned med en ny Steven Spielberg-film får jeg alltid store forhåpninger, men de siste årene har ikke filmene hans slått helt an. De er ofte visuelt sterke og bra laget, men når ikke helt opp til hans store klassikere. Men med Ready Player One, synes jeg Spielberg definitivt er tilbake blant kremen av filmskapere.

Filmen bygger på Ernest Clines roman Ready Player One. Filmen bygger på et rikt konsept med to verdener som møtes i kampen om påskeegget. Alt foregår mest i spillverdenen, men etterhvert blir ting farligere når identiteter til spillere blir avslørt og et kynisk selskap prøver å sette en stopper for andres sjanser for å slå kloen i Oasis. Filmen favner bredt i seerskare. Dette fenger nok bra i alt fra tenåringer til en del eldre seere som har interesse for film, spill og musikk fra 1980-tallet.

Alt starter rett på og filmen bruker kort tid på å komme i gang. Det første som slår meg med denne filmen er hvor morsom den er. Liker hvordan filmen morer meg til det fulle. Digget denne pakken og det er overraskende gøy med dataspillaction. Dette gir også en smakebit av fremtidens dataspill. Den glatte dataspillgrafikken fungerer virkelig i en film. Det hadde jeg nesten ikke trodd på forhånd. Det betyr at ting er som da jeg vokste opp. Jeg mener at det er ikke grafikken som satte begrensningen på underholdningen, men gameplayet.

Jeg digger referansefilmer og dette var en hydrogenbombe av en film i så måte som pumper referanser mot deg i et tempo du ikke klarer å absorbere skikkelig, fordi det rett og slett er for mye info på en gang. Digger de mange utalls referansene til diverse popkulturelle fenomener. Scenene i Ondskapens Hotell er skikkelig kule. Dette er omtrent et drømmescenario for en filmelsker. Noen av referansene er mindre enn andre, men det er fett å prøve å dykke ned i det som vises som huser alt fra Back to the future, Chucky fra Childs Play, Iron Giant og et utall av spillfigurer.

Jeg synes ‘Ready Player One’ veldig oppfinnsomt fortalt og har en god historie i bunn. Filmen er både veldig underholdende, spennende og kul på samme tid. Det gjør dette til en skikkelig gromfilm for både unge og eldre som liker teknologi og nostalgi. Vi suges inn i et fascinerende univers. Jeg liker hvordan filmen tar opp mulige problemstillinger i fremtiden og som vi allerde ser en del av i dag. Det er problemstillinger rundt hvordan mennesker flykter inn i spillverdener og hvor mye tid vi skal bruke på det versus virkeligheten. I front får vi en morsom gjeng med tenåringer som etter hvert jobber sammen for å løse påskeeggmysteriet.

Konklusjon
Dette er den beste Steven Spielberg-film jeg har sett på lenge. Jeg har faktisk sett filmen to ganger i løpet av få dager, og synes filmen var enda bedre andre gang. Det er så mange detaljer i filmen og så fikk jeg med meg flere referanser i andre gjennomsyn. Filmen inviterer med andre ord til å se den flere ganger, da den er overlesset med referanser som kan få en filmfan til å smelte hjertet. Må si at jeg elsket filmen og Ondskapens Hotell og Back to the Future-referansene er utrolig kule i filmen, der vi vandrer rundt på ondskapens hotell og får se bilen og mye musikkreferanser fra Back to the Future. Begge de refererte filmene er store filmfanopplevelser fra 1980-tallet. ‘Ready Player One’ fremstår som en visuelt sterk film som er meget underholdende og solid fortalt hele veien. I mine øyne er dette en klassiker for fremtiden.