---

Ingress:

Tre rikmannsønner, Avery, Max og Brett, kidnapper mafiasjefen Charlie Barret, som er en du ikke kødder med i New Yorks underverden. Planen er å benytte Barret i en byttehandel istedet for å betale løsepenger for den kidnappede Max sin kjæreste Lisa. Barret begynner å analysere de tre rikmannsønnene for å finne deres svake ledd. Plutselig oppdager Barret at en av dem spiller en dobbelrolle. Det spiller Barret på og guttene blir usikre på hvem som kan stoles på...

Anmeldelse:

Jeg har sett denne filmen en gang før og da likte jeg den brukbart. Gav derfor filmen en ny sjanse nå, mye på grunn av at Christopher Walken spiller i filmen. Uten Walken hadde nok denne filmen ikke vært stort å gripe fatt i. Historien er dog noe kul og eskalerer slik at vi ikke vet hvem som er skyld i hva og hvem som lurer hvem. Men synes ikke filmen tar skikkelig av slik jeg forventer av en slik historie. Likevel er dette en greit underholdende film som gir meg noe overraskelser underveis. Det hele kunne med fordel ha blitt løftet en del om tempoet hadde vært høyere og tvistene flere.

Vi får en relativt enkel film som forsøker å etterligne litt triks og hint fra eldre Tarantinofilmer som ‘Reservoir Dogs’, men uten å klare å etterligne den store mesteren helt. Filmen byr dog på en del vold og humor, men til tross for dette virker filmen noe hul og er lett glemt etter å ha sett. Regissør Peter O'Fallon gjør en helt ok film, men ikke noe som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for ham som filmskaper. Til det er dette alt for blekt og skiller seg ikke nok ut i mengden. Det er dog mulig filmen kan underholde litt hos et litt yngre publikum med tenåringer som ikke gjennomskuer at filmen lider litt av for simpelt manus.

Skuespillet er heller ikke noe å rope hurra for, selv ikke av storprofilen Christopher Walken som spiller mer på det gjevne her. Likevel har han litt karisma og attitude og er utvilsomt den største bidragsyteren i denne filmen, selv om det er langt i fra hans prestasjon i Hjortejegeren til det han leverer i ‘Suicide Kings’, som føles mer som en film Walken gjør på rein rutine. Av andre kjente fjes treffer vi komikeren Denis Leary og Sean Patrick Flanery fra kultfilmen ‘The Boondock Saints’.

Konklusjon
Filmen er litt småsmart og småmorsom innimellom med sin mørke humor med innslag av litt ironi. Dette er dog også det beste jeg kan si om filmen. For min del ble dette en litt for fjærlett film som hadde sine stunder men som er raskere glemt enn sett. Det var nok litt av grunnen til at jeg også måtte ha et nytt gjensyn med filmen uten at det hjalp så mye. Dette er nok definitivt siste gang jeg gir denne filmen en sjanse. Og det er ikke fordi den er så dårlig, men heller mer fordi det ikke er så mye kult med filmen som jeg hadde håpet på. Derfor ruller jeg en sterk treer på terningen og en anbefaling om du liker mørk humor i thrillere med forsøk på en smart vinkling på en kidnappingsdrama.