Alt begynner på et fattigsykehus. En kvinne kommer ut med en ny unge. Hun er alene med ungen etter at mannen har helt glemt henne. Etter å ha spasert gjennom parken finner hun en bil som hun tror tilhører noen rike karer og plasserer ungen i baksetet. De to mennene som kjører bilen får panikk når de ser ungen og kaster den rett og slett i søpla i et fattigdistrikt. Der kommer en landstryker å finner babygutten. Han forsøker først å plassere den i en barnevogn, men blir bustet. Det ender til slutt med at landstrykeren blir stuck med den vesle gutten. I gjennom handlingen i filmen får vi se hvordan de to blir litt av et radarpar...

I starten av filmen får vi forteksten: ‘En film med et smil og kanskje en tåre’. Akkurat det synes jeg beskriver det denne filmen gir meg veldig godt. Charlie Chaplin er en stor filmskaper og det viser han til gangs med sin første helaftens film. Filmen har en del utrolig forseggjorte scener. Dette er en stor klassiker som gjør at jeg engasjeres maks når jeg ser filmen. Dette er en stumfilm og til tross for det så er dette så glimrende fortalt at jeg nesten blir målløs. Filmen har en meget enkel historie som er vanskelig å gjøre bra, men Chaplin treffer virkelig innertier med denne filmen.

Musikken er skikkelig gjennomført og jeg synes ikke filmen mangler noe av at den ikke har tale. Det fordi hver scene taler for seg selv og det kommer meget godt frem hva som skjer gjennom Charlie Chaplin og Jackie Coogans skuespill som de to store profilene i front. Chaplin har perfekt castet filmen med den mest sjarmfulle og uttrykksfulle gutten i filmhistorien. Klippearbeidet er bra i filmen. Dette henger bra sammen med kule kameravinkler og lekne kamereffekter som er forut for sin tid. Bildet har fine utsnitt hele veien for å beskrive handlingen i filmen med alle de små og store detaljer som dukker opp til en hver tid.

Digger de artige scenene der gutten knuser ruter og landstrykeren i Charlie Chaplins skikkelse kommer og fikser dem. De to er et herlig team. Det er også kult med den hissige politimannen som til stadighet jager landstrykeren og gutten rundt. Det er et ikonisk bilde av Chaplin og gutten i det de speider rundt hjørnet med politimannen som følger med bak deres rygg hva de finner på. Dette bildet er svært beskrivende for filmen. Vi får også se hjerteskjærende scener der landstrykeren blir forsøkt adskilt fra gutten.

Konklusjon
Dette er en film du ikke glemmer så lett. Chaplin er god som den lett gjenkjennelige landstrykeren som han ble viden kjent for gjennom de mange kortfilmene han lagde i årene før denne filmen kom ut. Mange av kortfilmene er bra morsomme, men det blir litt for mye enkel snublekomikk etter min smak. Da er ‘The Kid’ et mye mer gjennomarbeidet stykke underholdning med skikkelig rød tråd gjennom det hele og bra variert i handlingen. Filmatisk sett er også filmen meget solid. Det gjør at det blir vanskelig å komme utenom denne filmen i den magiske filmskaperens filmografi, selv om mange av hans senere filmer oppleves som både mer samfunnskritisk og svært underholdende de også. Med andre ord er dette en svært solid filmdebut av Chaplin som filmskaper. Han står også for manuset som føles litt enkelt, men fungerer utmerket fordi filmen er så solid fortalt hele veien.