---

Ingress:

Vi følger foreldrene Josh og Renai som akkurat har akkurat flyttet inn i et stort hus sammen med sine tre barn. Men da den ene sønnen utsettes for en ulykke og havner i koma, begynner voldsomme ting å skje i huset. Da inntreffer en rekke uforklarlige og skremmende hendelser. Foreldrene begynner å tro at huset er hjemsøkt, men sannheten er enda mer marerittaktig...

Anmeldelse:

Alt begynner svært rolig men stemningsskapende. Filmen starter med en gutt som ligger i sengen. Imens blir vi med kameraet rundt i huset til vi ser en skummel eldre dame. Vi får se en mor som bor i et hus med en ung sønn og en liten baby der det begynner å skje litt uforklarlige fenomener. Vi snakker dører som beveger seg, ovner som blir slått på plutselig og annet rart.

Det er ofte mørkt i de rommene der mye av det skumle skjer. Jeg kvepper av mye som skjer underveis, og selv om det er snakk om noen jumpscares, så er de ikke unaturlige. Liker også at filmen utelater å vise mye av det skumle og holder på mystikken så mye som mulig underveis. Det er skummelt når moren hører at noen snakker på babycallen uten at det virkelig er noen der når hun løper opp for å se. Det skjer ikke veldig mye i begynnelsen av filmen, men likevel sitter man litt på nåler og følger med. Jeg kvepper også litt når filmen viser oss noen skumle menn i bakgrunnen en del steder i filmen. Liker hvordan huset fremstår i filmen med mye mørke og guffen stemning.

Regissør James Wan gjør virkelig en super innsats med denne filmen. Wan har vist oss med en rekke skrekkfilmer at han kan skape stemningsfull skrekk med filmer som ‘Saw’ og ‘The Conjuring’, i tillegg til denne. Filmen er svært proft laget uten å ha store effekter i fokus. Her er det heller fokus på filmhåndverk og annet som binder filmen sammen. Filmingen er håndholdt og tett på de vi følger. Du får inntrykk av at kameraet er med å betrakter det som skjer. Musikken er skikkelig creepy i filmen.

Når de skumle mennene begynner å entre filmen, blir dette straks mye skumlere. Det ligger noen spørsmål i underbevisstheten når du ser filmen. Jeg lurer blant annet på om dette er snakk om noen spøkelser eller om det er andre monstere. Om du ikke liker skumle menn og ansikter som dukker opp og forsvinner like raskt, så er dette ikke en film for deg. Jo lenger ut i filmen du kommer, jo mer intens blir den.

Konklusjon
Dette utvikler seg til en film som minner litt om ‘Poltergeist’, bare mye skumlere og med langt simplere effekter. Jeg anerkjenner at dette er en veldig god skrekkfilm, men den bruker noe tid for å komme skikkelig igang. Samtidig synes jeg også filmen ble for alternativ i samme segment som Åndenes makt, men selvsagt langt bedre og mer spennende. Jeg skulle nok sett at filmen gikk enda litt dypere inn i det å skremme meg. Det visuelle er dog solid gjennomført i filmen, og det gjør at dette nok vil være en stor joker for alle de som liker demon og åndeskrekk. Selve slutten er også svært kul og trekker opp mye av inntrykket og gjør at jeg gleder meg til neste film.