( - )

Filmen åpner med en brukthandler som får inn en statue av en Leprechaun med en amulett på. Brukthandleren får klar beskjed om å ikke røre amuletten. Og når kunden er gått trosser brukthandleren alle lovnader og tar på seg amuletten. Det ender med at en Leprechaun blir blåst til livet og biter av ham øret. Samtidig treffer en ung mann med midtskill på en ung dame som er ute og reiser. Da hun får problemer med bilen sin, tilbyr den unge mannen å kjøre henne til Las Vegas. Der møter de en Leprechaun som setter byen på hodet med sitt inntog på casinoene i jakten på å finne sine manglende gullmynter igjen...

Denne gangen reiser vi til Las Vegas med en kvinnelig assistent til en tryllekunstner. Når vi kommer til Veags treffer vi tryllekunstneren. Det er utrolig artig når han danser tilfreds og ikke assistenten gjør som han vil under tryllenummeret. Da blir tryllekunstneren gjort til latter. Det er også mye annet gøy i Vegas som den unge mannen som bare taper på roulette før han finner en gullmynt og ønsker seg vinnerlykke, da vinner han alt han forsøker seg på, selv om roulettebordet er rigget. Ellers er det mye moro med Leprechaunen i alt han gjør og foretar seg. Han er frekk og freidig og ondskapsfull mot alle rundt ham. Den lille scenen når Leprechaun møter Elvis er også temmelig artig og sjarmfull.

Dette er grei skrekkfilm, men dog i det mer cheesy slaget. Jeg synes filmen var ganske så underholdende. Filmen er ikke veldig bra filmatisk sett, men du verden så dette fenger likevel. Personlig synes jeg disse filmene bare blir gøyere og gøyere, og det er som regel ikke vanlig kost for oppfølgere. Den første filmen er den jeg liker minst av filmene til nå. Det kledde disse filmene at humoren, sjarmen og cheesen tok over. Det er alltid greit når slike filmer treffer på humoren og ikke tar seg selv så høytidelig.

Leprechaunen rimer i vei og driver folk til vanvidd. Digger de artige små rimene som Leprechaun disker opp med i tide og utide. Eksempelvis: ‘With all this Killin’ I lost mee Schilling’. Digger også sjarmen til skuespiller Warwick Davis. Han leverer en karismatisk rolle som Leprechaun og er et bra anker i filmen. Og selv om høyden hans ikke er allverdens, er han disse filmenes største stjerne. Leprechaun ser veldig bra sminket ut i filmen.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg denne filmen bedre enn jeg hadde trodd. Filmen er faktisk veldig underholdende. Ikke hadde jeg drømt om at jeg skulle like film nummer tre i serien best og den første filmen dårligst til nå. Det er noe med denne filmen som appellerer til meg. All humoren og sjarmen er med på å piffe opp filmen noe voldsomt. Nå er ikke dette noen stor film reint filmteknisk, men filmen skårer høyt på rein cheesy underholdning, og det er kanskje så bra du kan få ut av en b-film av dette slaget.