|
Film: Au revoir, les enfants (1987)
Kategori: Drama
Land: Frankrike, Vest-Tyskland
Regi: Louis Malle
Spilletid: 104 min
Mediarating:
5.5 av 6Keyword:
Jøde
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En annerledes film om krig, skildret fra en gutts perspektiv
Publisert: [ 1. Juli 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss i Frankrike under andre verdenskrig. Landet er okkupert av tyskerne. I løpet av vinteren 1943-44 går eleven Julien Quentin en katolsk internatskole. Han er en bortskjemt gutt som savner moren sin dypt. Rektor introduserer tre nye elever. Blant dem Jean Bonnet, som er like gammel som Julien. Han blir først utstøtt som en sosialt plagsom gutt med et talent for aritmetikk og piano. En natt våkner Julien opp og oppdager at Bonnet ber på hebraisk. Etter å ha gravd gjennom sin nye venns skap, lærer Julien sannheten. Hans nye venns navn er ikke Bonnet, men Jean Kippelstein. Etter et spill med skattejakt utvikler Julien og Jean og et nært vennskap mellom dem. Nå gjelder det bare å holde tett om ‘jøden’ på internatskolen i det nazistokkuperte territoriumet... |
|||
|
Anmeldelse: Vi er på en katolsk internatskole. Vi følger Julien som kommer fra en velstående familie. Han liker ikke å gi avkall på sine privilegier og senkes ned på samme nivå som de andre elevene på skolen. Det er ikke lett for guttene å være helt uten sine foreldre med prester som oppdrar dem. Det vil si at regimet er strengt og det er beinhardt for guttene. Og alle forsøker å la være og vise svakheter og være like tøffe som de andre. Filmen både ser bra ut og er godt sydd sammen. Filmens handling er bra variert. Regissør Louis Malle liker å lage film som omhandler andre verdenskrig. Denne gangen har han laget en film som beskriver hvordan han selv hadde det som barn under krigen. Og selv om filmen omhandler barndom under andre verdenskrig, er det mye å kjenne seg igjen i. Særlig for de som vokste opp uten Internett i barndommen og som faktisk var ute å lekte. Filmen involverer både lek, krigshverdag og gravalvor. Du får blant annet servert alt fra styltegåing der det er om å gjøre å ikke falle av styltene til at det sees på filmer av Chaplin. Alt foregår under den mest kritiske fasen av andre verdenskrig. Regien er meget solid i filmen som beskrives som en av de ypperste og viktigste filmene til Louis Malle. Skjønner hvordan barna ikke fatter alvoret i situasjonen rundt det at nazistene fanger og dreper alle jøder de kommer over. Vi får se hvordan svik oppstår som barna ikke skjønner konturene av før senere i livet. Skuespillet i filmen er også meget patent, spesielt hos barna, som spiller meget troverdig og flott. Filmen gjør sterkt inntrykk på oss som seere. Vi får se en hverdag med krigen tett på, og likevel holder barna det gående med hverdagen som om ingenting har skjedd. Konklusjon |
|||