---

Terningkast:


Ingress:
I den andre filmen basert på Stieg Larssons Millennium-trilogi, fortsetter vi å bli kjent med både Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Likevel er det her mest Lisbeth Salander som står i fokus. Etter flere grusomme mord blir hun plutselig hovedmistenkt for trippeldrap. Hun trekkes videre inn i et nett som fører henne tilbake til hennes egen mørke fortid. Vi blir slik bedre kjent med henne, og litt etter litt får vi åpenbart hendelser og personer fra hennes fortid. Lik den første filmen er det dermed duket for sitrende spenning og en overraskende historie!

Anmeldelse:
I ’Jenta som lekte med ilden’ fortsetter vi på mange måter der vi slapp etter den første filmen. Eller, det vil si, det har gått et år, og Lisbeth Salander bestemmer seg for å vende tilbake til Stockholm etter et års opphold i diverse utland. Mikael Blomkvist arbeider på sin side videre for nyhetsmagasinet ’Millennium’ og kommer over et nytt ’scoop’ da en freelancejournalist framskaffer beviser for både det ene og det andre. Dermed er det på nytt inn i et farlig nettverk som for oss seere både er spennende, engasjerende, og sjokkerende!

Selv om vi har skiftet regissør siden sist så merkes ikke dette noe nevneverdig. Det er et forholdsvis enkelt filmspråk regissør Daniel Alfredson presenterer for oss. Det viktigste er uansett at dette kler den til tider innviklede historien, den er vanskelig nok å filme på en forklarende måte. Igjen er det karakterene som er hovedfokus, og sammen med innfløkte og overraskende historier i beste ’Da Vinci-koden’ og Wallander-stil blir vi nok en gang fascinerende godt hengende med. Det blir aldri kjedelig eller uinteressant, selv om filmen er noe lang.

Michael Nyqvist og Noomi Rapace fenger også fremdeles som de to merkelige motsetningene av noen mennesker de er. Deres vennskap som ble etablert i ’Menn som hater kvinner’ er bærende og viktig også denne gang, selv om de ikke opererer særlig mye sammen i denne historien.

Slutten på det hele er såpass utrolig og voldsomt at man føler man sitter og ser en storslått Hollywood-film, ikke på grunn av effekter eller visuell storslåtthet, men på grunn av de utrolige karakterhistoriene. Til tross for dette så tror vi på det vi blir fortalt, og det er underholdende som bare det! En liten tilbakegang er det muligens kanskje likevel i forhold til spenningsmomenter og kjappe overraskelser i historien. Et par scener kunne til fordel kanskje ha blitt laget litt mer visuelt spennende og skummelt, det hadde ikke skadet.

Alt i alt er ’Jenta som lekte med ilden’ nok en sterk sosialrealistisk svensk spenningsthriller av en filmhistorie. Det er laget veldig mye slikt i Skandinavia de siste tiårene, og langt i fra alt er imponerende spennende. Det er derfor en lettelse og fryd å se en blanding av dette gamle og trofaste filmuttrykket, hvor karakterer og deres historie går foran visuell og billedlig overdrivelser, blandet med moderne innhold som er oppdatert til dagens samfunn. Om den siste filmen i denne trilogien klarer å holde like høyt nivå som de to første, ja så er det bare og glede seg til det siste kapittel om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist!